Oversettelse av norsk dikt til norsk tegnspråk: Retorisk diskursanalyse av redegjørelser i oversettelsesmøter

Abstract

For flere institusjoner er oversettelsesmøter en sentral del av deres praksis når de skal formidle tekster på tegnspråk. Oversettelse og produksjon av tekster på tegnspråk er nødvendig både for å sikre ivaretakelse av tegnspråk og for døves deltakelse i samfunnet. Tegnspråk har ikke et eget skriftspråk, men som følge av teknologisk utvikling de siste tiårene har oversettelsespraksiser fra tekst til tegnspråk resultert i en stadig mer synlig og utbredt praksis. Synliggjøring av oversettelse til tegnspråk som profesjonell praksis, begynner å bli merkbare gjennom økende muligheter for opplæring og ved dokumentasjon og forskning på tegnspråklige tekster. I denne studien belyser jeg samarbeidsprosesser mellom oversettere når de oversetter et norsk dikt til norsk tegnspråk, med det formål om å få innsikt i oversettelsesarbeid som profesjonell praksis. Studien er en masteroppgave i språk og kommunikasjon i profesjoner ved NTNU og er innenfor fagfeltet anvendt språkvitenskap. Det empiriske materialet består av videoopptak av to autentiske oversettelsesmøter fra en tegnspråklig kulturinstitusjon. Med utgangspunkt i det empiriske materialet har jeg foretatt en retorisk diskursanalyse hvor jeg har søkelys på hvordan oversetterne går frem når de begrunner sine forslag til oversettelse. Jeg har gjort dette med utgangspunkt i følgende to forskningsspørsmål: • Hvordan redegjør oversettere for forslag til endringer i teksten? • Hvordan responderer oversetterne på hverandres forslag til endringer i teksten?

Jeg finner at deltakerne redegjør for og fremviser sin profesjonelle kunnskap om oversettelse gjennom ulike retoriske strategier som epistemiske og deontiske holdninger, karakterarbeid, hendelsesarbeid, rapportert snakk og ekstreme formuleringer. Kunnskap deltakerne fremviser handler i stor grad om narrativ forståelse av teksten, arbeidsprosessen, om døve, tegnspråkets egenart, og om kunstnerisk formidling på tegnspråk.

For several institutions, translation meetings are a central part of their practice when conveying texts in sign language. Translation and production of texts in sign language are necessary both to ensure the preservation of sign language and for the participation of the deaf community in society. Sign language does not have its own written form, but as a result of technological developments in recent decades, translation practices from text to sign language have resulted in an increasingly visible and widespread practice. The visibility of translation into sign language as a professional practice is beginning to become noticeable through growing opportunities for training and through documentation and research on sign language texts. In this study, I illuminate collaborative processes among translators when translating a Norwegian poem into Norwegian sign language, with the aim of gaining insight into translation work as a professional practice. The study is a master's thesis in language and communication in professions at NTNU and falls within the field of applied linguistics. The empirical material consists of video recordings of two authentic translation meetings from a sign language cultural institution. Based on the empirical material, I have conducted a rhetorical discourse analysis, focusing on how the translators go about justifying their proposed translations. I have done this with the following two research questions: • How do translators account for proposed changes in the text? • How do translators respond to each other's proposed changes in the text? In the study, I find that participants articulate and demonstrate their professional knowledge of translation through various rhetorical strategies such as epistemic and deontic stance, character work, event work, reported speech, and extreme case formulations. The knowledge participants exhibit largely pertains to narrative understanding of the text, the working process, the deaf community, the uniqueness of sign language, and artistic conveyance in sign language.