Contested heritage - En arkivteoretisk studie av årsaker til kulturell ødeleggelse i Ukraina-krigen

Abstract

Denne masteroppgaven anvender et arkivteoretisk perspektiv til å identifisere og analysere årsaker til at arkiv blir ødelagt i krig og væpnet konflikt. Gjennom en dokument- og litteraturstudie av et bredt utvalg av kontemporære kilder knyttet til den pågående krigen i Ukraina, undersøkes de russiske og ukrainske partenes forståelse av og perspektiv på arkivenes rolle i samfunnet.

Det er foreløpig gjort lite arkivteoretisk forskning på Russland-Ukraina-krigen og det har derfor vært nødvendig å benytte et særlig variert kildemateriale. Kildegrunnlaget for studien består av sekundærkilder i form av fag- og forskningslitteratur og primærkilder i from av avisartikler, kunngjøringer og nettsider. Da deler av kildematerialet består av ikke-vitenskapelige kilder, har det vært nødvendig å være ekstra kritisk i benyttelsen av disse.

Analysen finner at Russland og Ukraina opererer med en etnisk-kulturell forståelse av arkiv som betydningsfulle i minnekonstruksjon, identitetsskaping og nasjonsbyggingen, og at dette er en sentral årsak til at de også blir ødelagt i krigen. Et videre funn er at begge parter også agerer på bakgrunn av en forståelse av arkiv i en mer administrativ og juridisk betydning. Denne forståelsen blir en sekundær motivasjon for Russland når det kommer til å både ødelegge og manipulere arkiv, og for Ukraina å forsøke å forhindre dette. En slik forståelse finner studien er knyttet til at de informasjonsbærende objektene i en slik sammenheng vil kunne underbygge eller avvise territorielle krav og følgelig rettferdiggjøre eller tilbakevise imperialistiske ambisjoner.

This Master's Thesis uses an archival theoretical perspective to identify and analyze reasons for why archives are destroyed in war and armed conflict. Through a document and literature study of a wide selection of contemporary sources related to the ongoing war in Ukraine, the Russian and Ukrainian parties' understanding of and perspective on the role of archives in society is examined.

To date, little archival theoretical research has been done on the Russia-Ukraine war and it has therefore been necessary to use a particularly varied source material. The source base for the study consists of secondary sources in the form of specialist and research literature and primary sources in the form of newspaper articles, official statements and websites. As parts of the source material consist of non-scientific sources, it has been necessary to be extra critical in the use of these.

The analysis finds that Russia and Ukraine operate with an ethno-cultural understanding of archives as significant in memory construction, identity creation and nation-building, and that this is a key reason for why they are also destroyed in the war. A further finding is that both parties also act based on an understanding of archives in a more administrative and legal sense. This understanding becomes a secondary motivation for Russia when it comes to both destroying and manipulating archives, and for Ukraine to try to prevent it. Such an understanding, the study finds, is linked to the fact that the information-bearing objects in such a context have the capacity to substantiate or reject territorial claims, and consequently justify or refute imperialist ambitions.