Elevers fleksibilitet i bruken av subtraksjonsstrategier

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som ser på 8. trinnselevers fleksibilitet i bruken av subtraksjonsstrategier. Studiens forskningsspørsmål er: Hvordan kommer elevers matematiske fleksibilitet til uttrykk i arbeid med subtraksjonsoppgaver på 8. trinn? Formålet med studien er å finne ut både hvilke strategier elevene bruker og selv oppfatter som best å bruke på de ulike oppgavene de blir gitt. For å besvare forskningsspørsmålet har jeg valgt å bruke Lemaire og Sieglers (1995) modell for strategiendring som rammeverk for analysen. Dette rammeverket består av fire dimensjoner for utvikling av strategi kompetanse: Strategirepertoar, strategifordeling, strategieffektivitet og strategivalg.

Denne studien baserer seg på en kvantitativ forskningsmetode, hvor 6 elever på 8. trinn deltok på individuelle oppgavebaserte intervjuer. De løste 11 subtraksjonsoppgaver hver på så mange måter som de fikk til, forklarte strategiene sine og etter hver oppgave fikk de beskjed om å sirkle rundt den strategien de syntes var den beste til å løse oppgaven med. I tillegg ble det målt hvor lang tid de brukte til å finne løsningen på hver oppgave første gang de løste den.

Studien indikerer at 8. trinnselevene totalt sett har et bredt strategirepertoar, men at strategifordelingen viser en stor hovedvekt på bruken av direkte subtraksjon. Elevene har en snever variasjon av løsningsstrategier innenfor direkte subtraksjon og indirekte addisjon. Elevene byttet i litt over halvparten av oppgavene strategi ut fra problemet de skulle løse, og var dermed delvis fleksible i strategivalgene sine. Strategieffektiviteten ser ut til å ha stor betydning for valget av strategi.

This master’s thesis is a qualitative study that looks at 8th grade students’ flexibility in the use of subtraction strategies. The study’s research question is: How is students’ mathematical flexibility expressed in the subtraction tasks in 8th grade? The purpose of the study is to find out both which strategies the pupils use and which they perceive to be the best to use for the various tasks they are given. To answer the research question, I have chosen to use Lemaire and Siegler (1995) model for strategy change as a framework for the analysis. This framework consists of four dimensions for the development of strategy competence: Strategy repertoire, strategy distribution, strategy effectiveness and strategy choice.

This study is based om a quantitative research method, where 6 students in the 8th grade participate in individual task-based interviews. They solved 11 subtraction problems each in as many ways as they could, explained their strategies, and after each problem they were told to circle the strategy that they thought was the best for solving the problem. In addition, it was measured how long they spent finding the solution to each task the first time they solved it.

The study indicates that the 8th grade pupils overall have a broad strategy repertoire, but that the distributions of strategies show a large emphasis on the use of direct subtraction. The students have a narrow variety of solution strategies within direct subtraction and indirect addition. In just over half of the tasks, the students switched strategies based on the problem they had to solve and were thus partly flexible in their strategy choices. Strategy effectiveness appears to be of great importance for the choice of strategy.