Erfaringer ungdom med moderat synsnedsettelse har med tilrettelegging i skolen.

Abstract

Sammendrag Tittel Erfaringer ungdom med moderat synsnedsettelse har med tilrettelegging i skolen. Bakgrunn Synshemming hos barn og ungdom er forholdsvis sjeldent. Elever med moderat synssvekkelse vil tilsynelatende kunne klare det meste som barn med et normalt syn klarer, de kompenserer greit for sin synsnedsettelse. Disse elevene trenger likevel god pedagogisk tilrettelegging, og vil ofte ha behov for synshjelpemidler for å ha et godt utbytte av undervisningen. Problemstilling «Hvilke erfaringer har ungdom med moderat synssvekkelse når det gjelder tilrettelegging og opplæring i kompenserende ferdigheter i grunnskolen.» Metode Undersøkelsen til denne oppgaven er hovedsakelig en kvalitativ tilnærming. Jeg har intervjuet ungdommer om deres skolehverdag. Intervjuundersøkelsen er gjort som et semistrukturert intervju. Utvalget som er intervjuet, har bestått av 3 ungdommer med moderat synsnedsettelse, det vil si at de har en visus mellom 0.1 og 0.33. Det er i tillegg brukt data fra en undersøkelse Norges Blindeforbund har gjort blant foreldre til synshemmede barn. Oppgaven har derfor også elementer av kvantitativ metode. Den analytiske framgangsmåten jeg har valgt ligger mellom en temaanalytisk og kontekstanalytisk tilnærming. Resultater Elevene hadde ulik erfaring med bruk av synstekniske hjelpemidler, og noen av dem opplevde at hjelpemidlene ikke virket slik de var tenkt. Det ser ut til å være en sammenheng mellom hvilke elever som har hatt opplæring i kompenserende ferdigheter etter opplæringslovens § 2.14 og § 3.10 og hvem som opplever å ha nytte av slik utstyr. De elevene som opplever at utstyr ikke virker som det skal beskriver at de bruker mer krefter på skolearbeidet. Disse elevene føler på utmattelse og de syns ikke de har den samme mestringen i fag som de hadde tidligere i skoleløpet. Den viktigste tilretteleggingen i klasserommet beskrives av elevene som lærere som gir en muntlig beskrivelse av det de skriver eller viser på tavla. Noen av elevene opplever at lærerne ikke alltid er forberedt på en slik måte at det er enkelt for den som har en synsnedsettelse å få med seg alt som blir formidlet. Elevene har svært ulik erfaring i forhold til kontakt med andre som har et tilsvarende synstap. En har mange bekjente med synsnedsettelse gjennom skole og fritid. De andre har i liten grad møtt andre som har en moderat synsnedsettelse, og har ingen i samme situasjon å sammenligne seg med. Overganger mellom skoleslag har elevene ulik opplevelse av. En av dem beskriver en mottakerskole som gjør sitt ytterste for å tilrettelegge best mulig. De andre har varierende erfaringer og opplever at de til en viss grad selv må informere enkelte lærere om sin synsnedsettelse og hvilke behov de har for tilrettelegging. Foreldrene i Norges Blindeforbunds undersøkelse ønsker seg tettere oppfølging fra Statped i skolen. De ønsker også at elevene med synsnedsettelse får et regelmessig tilbud om kurs fra Statped der både elev, lærere og foresatte kan delta. De ønsker at elever og lærere får opplæring i synstekniske hjelpemidler og digitale ferdigheter.

Abstract Title Experiences of adolescents with moderate visual impairment with adaptations in school. Background Visual impairment in children and adolescents is relatively rare. Students with moderate visual impairment will apparently be able to cope with most things that children with normal vision can manage, they compensate well for their visual impairment. These students nevertheless need good pedagogical facilitation, and will often need visual aids to benefit from the teaching. Research question (Issue) "What experiences do adolescents with moderate visual impairment have with regard to adaptation and training in compensatory skills in primary school." Method The research of this thesis mainly has a qualitative approach. I have interviewed young people about their school life. The interview survey was conducted as a semi-structured interview. The sample interviewed consisted of 3 adolescents with moderate visual impairment, i.e. they have a visual acuity between 0.1 and 0.33. Data from a survey conducted by Norges Blindeforbund (the Norwegian Association of the Blind and Partially Sighted) among parents of visually impaired children have also been used. The thesis therefore also has elements of quantitative methodology. The analytical approach I have chosen lies between a thematic analytical and context analytical approach. Results The pupils had different experiences with the use of visual aids, and some of them reported that the aids did not work as intended. There seems to be a correlation between which students have been trained in compensatory skills pursuant to Sections 2.14 and 3.10 of Opplæringsloven (the Education Act) and who experience benefiting from such equipment. The students who experience that equipment does not work as it should describe that they spend more effort on schoolwork. These students feel exhausted and they do not think they have the same satisfactory command in subjects as they had earlier in the school course. The most important adaptations in the classroom are described by the students as teachers who give an oral description of what they write or show on the blackboard. Some of the students find that the teachers are not always prepared in such a way that it is easy for the person with a visual impairment to grasp everything that is communicated. The pupils have very different experiences compared to contact with others who have a similar loss of vision. One has many acquaintances with visual impairment through school and leisure time. The others have rarely met others who have a moderate visual impairment, and have no one in the same situation to compare themselves with. The pupils experience transitions between school types differently. One of them describes a recipient school that does its utmost to make the best possible arrangements. The others have varying experiences and find that they to some extent have to inform individual teachers about their visual impairment and their needs for adaptations. The parents in Norges Blindeforhbund (the Norwegian Association of the Blind and Partially Sighted) want closer follow-up from Statped in school. They also want students with visual impairments to receive a regular offer of courses from Statped where students, teachers and guardians can participate. They want pupils and teachers to receive training in visual aids and digital skills.