«Hvordan forstå frafallsutfordringene i videregående opplæring i lys av fem ungdommers egne opplevelser og erfaringer med avbrudd i skole.» En kvalitativ studie av ungdommers betraktninger rundt egne opplevelser knyttet til frafall i videregående skole.

Abstract

Denne masteroppgaven er knyttet til studiet i erfaringsbasert master for rådgivning for barn og unge. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming, og omhandler hvordan ungdom opplever og reflekterer rundt avbrudd av eget opplæringsløp. Problemstillingen er som følger: «Hvordan forstå frafallsutfordringene i videregående opplæring i lys av fem ungdommers egne opplevelser og erfaringer med avbrudd i skole.» For å kunne besvare denne problemstillingen, har jeg gjennomført semistrukturerte dybdeintervju med fem ungdommer i alderen 18-21 år. De har alle opplevd et eller flere avbrudd i sitt videregående opplæringsløp. Ungdommene deler av sine opplevelser, og de gir dermed sin framstilling av egne erfaringer med dette temaet. Ungdommene forteller om utfordringer med overgangen fra grunnskole til videregående. De beskriver også utfordringer med relasjoner til både lærere og venner. Det er dessuten flere som fremhever vansker med sin egen psykiske helse. Dette er faktorer som i stor grad påvirket elevens evne til å møte opp på skolen, og som førte til et høyt fravær. Høyt fravær og ikke vurderingsgrunnlag, førte så til det endelige avbruddet i skolegangen. Informantene uttrykker at livet rommer flere utfordringer enn bare skolegang. De ønsker å bli møtt av en skole som i større grad evner å ta innover seg nettopp denne realiteten. Fraværsreglene og krav om fysisk oppmøte bør i større grad enn i dag kunne ha individuelle tilpasninger. Videre opplyser alle informantene om at de har et mål om å fullføre skolegangen. De opplever tydelige forventninger om at skolegangen, den skal man gjennomføre. Forskningsfunnene gir oss ikke grunnlag for å snakke om en felles gyldig forståelse av frafall. Studien skal derfor ikke gi ett svar på hvordan alle utfordringer skal løses, men tvert imot være et bidrag til å åpne opp for en refleksjon i forhold til det norske opplæringssystemet. Funnene gir et verdifullt innblikk i prosesser som på mange måter er unike, men som likevel kan inneholde noen felles trekk for andre unge i samme situasjon. Formålet med studiet er å løfte fram ungdommers egne opplevelser og erfaringer med frafall i videregående opplæring. Resultatene viser at noen ungdommer må ha flere forsøk for å fullføre det videregående opplæringsløpet. Oppgaven har åtte hoveddeler. Først kommer en presentasjon av oppgavens problemstilling, en redegjørelse for bakgrunn og aktualisering og til slutt en kort avklaring av sentrale begrep. I del to, vil jeg komme med nødvendige klargjøringer av dagens videregående opplæringssystem, samt en orientering omkring endringer som kommer med den nye opplæringsloven som blir gjeldende fra august 2024. Del tre vil omhandle frafall i videregående opplæring. Her vil jeg se nærmere på frafallsbegrepet, samt komme inn på noen sentrale årsaker til frafall. Jeg redegjør for tidligere forskning på feltet og aktuell statistikk før det teoretiske rammeverket blir presentert i del fire. Del fem vil være viet til metode, før de sentrale funnene fra undersøkelsen blir lagt fram i del seks. Diskusjon av oppgavens teori og empiri ligger til del syv før alt blir oppsummert til sist i del åtte.

This master's thesis is related to the study of an experiential-based master's program in counseling for children and youth. The thesis takes a phenomenological approach and focuses on how young people experience and reflect upon interruptions in their educational pathways. The research question is as follows: «How can we understand the challenges of dropout in secondary education in light of the personal experiences and insights of five young individuals who have experienced interruptions in their schooling?» To address this research question, I conducted semi-structured in-depth interviews with five young people aged 18-21, all of whom had experienced one or more interruptions in their secondary education. These young individuals shared their experiences and emotions, providing a subjective account of their experiences on this subject. Among the challenges discussed by these young people were difficulties transitioning from primary to secondary school, loss of friendships, strained relationships with teachers, and struggles with their own mental health. These factors significantly affected their ability to attend school regularly, leading to high absenteeism. High absenteeism and a lack of assessment opportunities ultimately resulted in the final interruption in their educational journey. The informants expressed the view that life encompasses more challenges than just education and that schools should be more capable of acknowledging this reality. They suggested that attendance policies and requirements for physical presence should be more flexible and individualized. Furthermore, the informants all shared a goal of completing their education, driven by clear expectations from their families and communities. The research findings do not provide a basis for a universally valid understanding of dropout. Therefore, this study does not aim to provide a definitive solution to all the challenges but rather intends to stimulate reflection on the Norwegian education system. The findings offer valuable insights into processes that are, in many ways, unique but may still share some common features with other young people in similar situations. The thesis is divided into eight main parts. It begins with an introduction of the research question, an explanation of the background and relevance, and a brief clarification of key terms. Part two provides a necessary overview of the current secondary education system and highlights changes coming with the new education law effective from August 2024. Part three discusses dropout in secondary education, covering the concept of dropout and addressing some key reasons for it. I also present previous research in the field and current statistics before introducing the theoretical framework in part four. Part five focuses on the research methodology, while part six presents the central findings of the study. The discussion of the thesis's theory and empirical findings is covered in part seven, and everything is summarized in the concluding part eight.