Integrering i norsk skole - en toveis prosess? En kritisk diskursanalyse av Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Abstract

I denne masteroppgaven foretas en kritisk diskursanalyse av Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen basert på Norman Faircloughs tredimensjonale analysemodell for å undersøke hvilke perspektiver på integrering som fremmes i den norske skolen og hvordan de påvirker forståelsen av integrering som en toveis prosess mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. Dokumentet er valgt på bakgrunn av at læreplanutvikling er myndighetenes fremste mulighet til å legge føringer for, og krav og forventninger til, hvordan skolen skal håndtere det økende etniske og kulturelle mangfoldet i samfunnet, og hvilke holdninger og perspektiver på integrering dagens elever, og dermed kommende generasjoner, skal utvikle. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: I hvilken grad kommer integrering som en toveis prosess til uttrykk i Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen? Analysemodellens tre nivåer er benyttet som underkapitler for å strukturere og presentere analysefunnene og drøftingen av dem. På analysens første nivå, sosiale begivenheter, blir det gjennomført en innholdsanalyse av relevante utdrag fra Overordnet del med utgangspunkt i grammatiske verktøy som søker å avdekke hvilke sannheter som blir fremmet på bekostning av andre, og hvilke politiske og ideologiske holdninger som blir forsøkt holdt skjult. På analysens andre nivå, sosial praksis, undersøkes produksjons- og konsumsprosessen av Overordnet del for å undersøke hvem som har fått bidra i utarbeidelsen og hvem som skal videreformidle innholdet i skolene for å avdekke i hvilken grad de etniske og kulturelle minoritetene i dagens Norge er representert i prosessen. På analysens siste nivå, sosiale strukturer, drøftes funnene i sosiale begivenheter og sosial praksis, samt definisjonene av integrering som en toveis prosess, opp mot ulike integreringsperspektiv for å undersøke hvilket som gjør seg gjeldende for innholdet og hvordan det påvirker holdninger og forventninger knyttet til majoritets- og minoritetsbefolkningens bidrag i den toveis integreringsprosessen. Gjennom denne tredelte analyseprosessen avdekkes en skjevfordelt maktstruktur mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen der representanter fra majoriteten i stor grad har enerådende makt over hva som skal defineres som integrering som en toveis prosess og hvordan dette skal gjennomføres i skolen ved at både de nasjonale og europeiske definisjonene av prosessen og Overordnet del bygger på det samme liberal multikulturalistiske integreringsperspektivet. Ved å utvikle en læreplan basert på en liberal multikulturalistisk forståelse av integrering får skolen mulighet til å legitimt kreve at alle elever lærer seg norsk, og tilegner seg kunnskap om majoritetsverdier, -historie og -tradisjon. Gjennom formuleringer som «anerkjenne», «tolerere» og «respektere» i Overordnet del får majoritetskulturen forrang over minoritetskulturene og blir brukt som mal for hvilke kulturelle og religiøse praksiser som kan tolereres i samfunnet og ikke. Studien konkluderer med at det er utfordrende å skulle vurdere i hvilken grad Overordnet del fremmer en forståelse av integrering som en toveis prosess ettersom det avhenger av hvilket integreringsperspektiv som legges til grunn for vurderingen. Fra et liberal multikulturalistisk perspektiv kommer integrering som en toveis prosess i stor grad til uttrykk i henhold til de gjeldende nasjonale og europeiske tiltakene for dette arbeidet. Fra et kritisk multikulturalistisk perspektiv kommer integrering som en toveis prosess i svært liten grad til uttrykk i Overordnet del ved at representanter fra majoriteten undergraver minoritetsbefolkningens autonomi og skaper et kulturhierarki ved å fremme tiltak for å anerkjenne og respektere mangfoldet som en ressurs, snarere enn å gi minoritets- og majoritetsbefolkningen mulighet til å bli kritisk bevisste de skjevfordelte samfunnsstrukturene som opprettholder en forståelse av oss og dem.

This master’s thesis conducts a critical discourse analysis of Core Curriculum- Values and Principles of Primary and Secondary Education based on Norman Fairclough’s three dimensional analysis model. This method is employed to study which perspectives of integration are promoted in Norwegian schools and how they impact understanding of integration as a two-way process between the majority and minority population in Norway. The document is selected with the understanding that curriculum development is the government’s foremost opportunity to put down guidelines, requirements and expectations for how schools should handle the increase in ethnic and cultural diversity in society, and which attitudes and perspectives today’s students, and thereby generations to come, should develop. I have chosen to base my study on the following thesis: To what degree is integration recognized as a two-way process in Core Curriculum- Values and Principles of Primary and Secondary Education? The analysis model’s three levels are employed as sub chapters to structure and present analysis findings and the discussion of this data. At the first level of analysis, text, a content analysis of relevant excerpts from Core Curriculum is done, based on grammatical tools that aim to reveal which truths are promoted at the expense of others, and which political and ideological attitudes are attempted to be concealed. At the second level of analysis, discursive practice, the production and consumption process of Core Curriculum is studied, to take a look at the parties involved in the preparation of the document and who is responsible for conveying this information into schools, in order to uncover to what degree ethnic minority groups in today’s Norway are represented in the process of developing the Core Curriculum. The third level of analysis, social practice, discusses the following: findings in text and discursive practice and definitions of integration as a two-way process against different integration perspectives. This to study what applies to the content and how this affects attitudes and expectations tied to the majority and minority population’s contribution to the two- way process of integration. With this three part analysis process, an imbalance in the power structure between the majority and minority population is uncovered, where representatives from the majority hold absolute power over how integration as a two-way process is defined and how the process should be executed in schools by the fact that both national and European definitions of the process and Core Curriculum is based on liberal multiculturalism. Through the development of Core Curriculum that bases on liberal multiculturism, schools are given the opportunity to legitimately demand that all students learn Norwegian, and acquire knowledge about values held by the majority - their history and traditions. Through the use of formulations such as «acknowledge», «tolerate» and «respect» in Core Curriculum, the majority’s culture becomes superior to cultures held by minority groups. This is then used as a template that implies which cultural and religious practices are tolerated in society and not. This study comes to the conclusion that the degree of how integration is being recognized as a two-way process depends on the integration perspective being used for the assessment. From a liberal multicultural perspective, integration as a two- way process is largely expressed in accordance with the current national and European measures for integration as a two-way process. However, from a critical multicultural perspective, integration as a two-way process is expressed to a very small degree as representatives from the majority undermine the autonomy of the minority population and create a cultural hierarchy by advancing measures to acknowledge and respect diversity as a recourse, sooner than giving people the chance to develop a critical consciousness about the imbalance in social structures that maintain an understanding of us and them.