Kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan jenter og kvinner blir ivaretatt i de mannsdominerte bygg- og anleggsfagene, hva yrkesfaglærerne gjør eller kan gjøre for å forberede jentene på en karriere i dette yrket, og hvordan bransjer og bransjenettverk inkluderer kvinnelige elever når de er i praksis eller på utplassering. Hensikten med denne trianguleringen er å konstruere kunnskap om hvordan kvinnelige elever og lærlinger inkluderes i bygg- og anleggsfagene, hvordan de selv opplever å være kvinner i et mannsdominert opplæringsløp, hvordan yrkesfaglærerne og bransjene arbeider for å forberede dem på arbeidslivet samt hvordan de arbeider for bedre kjønnsbalanse og likestilling. Studien etterspør også informasjon om hvordan disse aktørene arbeider for å hindre trakassering på skolen og arbeidsplassen samt hvilke tiltak de igangsetter dersom jenter/ kvinner utsettes for fysisk eller psykisk trakassering under opplæringsløpet.

Dette er et aktuelt yrkesfaglig tema fordi framskrevet statistikk viser at det vil være en betraktelig mangel på 88 000 arbeidere med yrkesfaglig utdanning innen året 2035. Skal vi ha en mulighet til å påvirke dette, holder det ikke å benytte kun halvparten av Norges arbeidskapasitet. I tillegg er denne studien aktuell fordi den bevisstgjør hvor mye trakasseringsproblematikk det er knyttet til kvinner som en kjønnsminoritet i bygg- og anleggsbransjen. Problematikken er ikke begrenset til kun arbeidslivet, men forekommer også på skolen. Studien er også aktuell fordi den belyser en mulig kunnskapsmangel om begrepet kjønnsbalanse, eller at det foreligger en del forvirring om hvordan begrepet skal brukes i undervisningssammenheng.

Tidligere forskning viser at det en stor økning i antall jenter som søker seg inn til byggfagene, men kan også vise til at mange jenter/kvinner avslutter sin utdanning, lærlingtid eller arbeidsforhold etter kort tid. Det kan også vises til at det foreligger et større kunnskapshull knyttet opp til biologiske forskjeller og hvordan disse forskjellene påvirker skole- og utdanningsløp, nærmere spesifikt jentenes karrierevalg.

Formålet med studien er å utforske forskjellige faktorer knyttet til kjønn, kompetanse og likestilling i de mannsdominerte yrkesfagene, ved å undersøke ulike aspekter for hver spørreskjemagruppe som hvordan kvinner trives/mistrives og behandles i et yrke hvor de er en kjønnsminoritet, samt deres opplevelse av inkludering eller trakassering, hva yrkesfaglæreren og de ulike bransjene kan gjøre for å forberede jentene på arbeidslivet, og hvilken kompetanse de innehar i temaet kjønnsbalanse som kan bidra til å fremme likestilling. Målet med studien er å konstruere kunnskap om hva som kan være årsaken til at så få jenter blir værende i bransjen, og hva som skal til for at de blir værende. Dette reflekteres i hovedproblemstilling og forskningsspørsmål som peker på nøkkelord som inkludering, ivaretakelse, opplevelse og forberedelse. Jeg har arbeidet ut ifra hovedproblemstillingen: Hvordan inkluderes og ivaretas kvinnelige elever og lærlinger i mannsdominerte bygg- og anleggsfag? Den undersøkes gjennom de tre forskningsspørsmål.

Studien har et kvalitativt, utforskende design. Jeg har valgt å forankre oppgaven i sosialkonstruktivismens ide om at læring og utvikling skjer gjennom språklig og sosial samhandling. Videre støtter jeg meg til teorier om sosiokulturelle læringsteorier, derav sone for proksimal utvikling og scaffolding, samt forskjellige identitetsperspektiver. Deltakerne i studien er kvinnelige elever, lærlinger og fagarbeidere, yrkesfaglærere og representanter fra bygg- og anleggsbransjen og tilhørende nettverk. Samtlige deltakere representerer fag og yrker innenfor bygg- og anleggsteknikk. Jeg har samlet inn datamateriale ved å bruke en kvalitativ framgangsmåte ved å bruke tre forskjellige nettbaserte spørreskjemaer med både åpne og lukka spørsmål. Disse er analysert ved å benytte en kvalitativ innholdsanalyse.

I diskusjonsdelen løfter jeg tre hovedkategorier med tilhørende funn. Disse er koblet til de de tre forskningsspørsmålene og til det tilhørende spørreskjemaet og utvalget. I den første hovedkategorien kommer det frem at mange av jentene/ kvinnene trives i den mannsdominerte bygg- og anleggsbransjen, men at mange dessverre opplever uønsket adferd fra sine mannlige kolleger. Videre har både miljøet og relasjonen til lærer- og medelever eller kolleger stor betydning for at de skal fullføre utdanning og bli i yrket. De må også behandles som likeverdige med menn i yrket. Funnene viser også at opplevelsen av yrkesstolthet og egen yrkesidentitet er hevet over hvilket biologisk kjønn en har og at det å være en kompetent fagarbeider ikke avhenger av om man er kvinne eller mann. I den andre hovedkategorien kommer frem at lærerne ikke tar spesielle grep knyttet til kjønnsutfordringer i egen undervisning fordi det er så få jenter. Funnene viser også at lærerne er kjent med at det kan foregå trakassering både i skolen og ute i bedrift, men flere poengterer at det ikke skjer i deres egne klasser. Videre er yrkesfaglærerne opptatte av at utdanningen og yrket må framsnakkes for å rekruttere både gutter og jenter. I tillegg poengterer lærerne at tett samarbeid med bransjen er avgjørende for å bygge yrkesstolthet og yrkesidentitet. I den tredje hovedkategorien kommer det frem at bransjer og bransjenettverk opplever det utfordrende å skape kjønnsbalanse i bygg- og anleggsbransjen. De peker på dårlige arbeidsforhold, eksempelvis mangel på egen garderobe og toalett samt dårlig passform på arbeidsklær. Videre peker de på at det bør være bedre kommunikasjon mellom skole og bedrift for å forberede både jenter og gutter på hvordan man kan skape og bidra til et godt arbeidsmiljø. Funnene viser også at det ofte er de negative sidene som belyses – kanskje er dette en trend som bør snus? I tillegg påpeker flere aktører fra bransjene at de ønsker seg mer kompetanse om hvordan fremme likestilling på arbeidsplassen.

Studiens implikasjoner antyder at det er utfordrende å inkludere og ivareta kvinner i en mannsdominert bygg- og anleggsbransje. Det finnes likevel grep man kan se nærmere på for å bedre ta vare på jentene som velger denne bransjen. For det første må kvinnenes egne opplevelser tas på alvor. For det andre må det komme klart frem, både i utdanning og arbeidsliv, at opplevelsen av å bli sett ned på eller trakassert på bakgrunn av kjønn, eller andre faktorer for den saks skyld, må anerkjennes og ikke bortforklares med arbeidskultur eller gammeldagse holdninger. Denne studien viser også at det er en rekke kvinnenettverk som jobber både for kompetanseheving og bevisstgjøring i bransjen, men at få, både kvinnene selv, yrkesfaglærerne og bransjene, vet hvordan disse kan brukes som ressurser i arbeidet med å inkludere og ivareta kvinner i bygg- og anleggsbransjen. En av de viktigste implikasjonene fra denne studien er kanskje at nettopp disse kvinnenettverkene må bli mer synlige, allerede fra vg1-nivå. I masteroppgaven min har jeg kun pirket i overflaten på hvilke utfordringer både jentene, yrkesfaglærerne og bransjene står ovenfor. Men desto viktigere er det at det forskes mer på denne problematikken.

In this master’s thesis, I investigate how girls and women are taken care of in the male-dominated profession of construction and civil engineering, what vocational teachers do or can do to prepare the girls for a career in this profession, and how industries and industry networks include female students when they are in an internship or on workplacement. The purpose of this triangulation is to construct knowledge about how female students and apprentices are included in the construction and civil engineering professions, how they themselves experience being females in a male-dominated area and how vocational teachers and industries work to prepare them for working life as well as how the industry itself work for better gender balance and equality. The study also asks for information on how these groups work to prevent harassment at school and in the workplace and what measures they initiate if girls/women are subjected to physical or psychological harassment.

This is a relevant vocational topic because statistics show that there will be a considerable shortage of 88,000 workers with vocational education by the year 2035. If we are to do something about this shortage, it is not enough to use only half of Norway’s working capacity. In addition, this study is relevant because it makes us aware of how much harassment problematics are associated with women as a gender minority in the construction and civil engineering industry. The problem is not limited to just working life, but also occurs at school. The study is also relevant because it highlights a possible lack of knowledge about the concept of gender balance, or that there is some confusion about how the concept should be used in an educational context.

Previous research says that there is a large increase in the number of girls who aim for the construction professions but can also show that many girls/women quit their education, apprenticeship or employment after a short time. In addition, there is a larger knowledge gap related to biological differences and how these differences affect school and education, more specifically the girls’ career choices.

The purpose of the study is to explore different factors related to gender, competence and equality in the male-dominated vocational subjects, by examining different aspects for each questionnaire group such as how women thrive or does not enjoy working in the industry, and how they are treated in a profession where they are a gender minority. In addition to knowledge about their experience of inclusion or harassment, the thesis investigates what the vocational teacher and the different industries can do to prepare the girls for working life, and what competence they already have in the topic of gender balance, and how they can contribute to promoting equality. The goal of the study is to construct knowledge about what can be the reason why so few girls stay in the industry, and what it takes for them to stay. This is reflected in the main issue and research questions that point to keywords such as inclusion, care, experience and preparation. I have worked out from the main issue: How are female students and apprentices included and cared for in male-dominated construction and civil engineering professions? It is examined through the three research questions.

The study has a qualitative, exploratory design. I have chosen to anchor the task in the social constructivist idea that learning, and development take place through linguistic and social interaction. Furthermore, I rely on theories of socio-cultural learning theories, including the zone of proximal development and scaffolding, as well as different identity perspectives. The participants in the study are female students, apprentices and skilled workers, vocational teachers and representatives from the construction and civil engineering industry and associated networks. All participants represent professions within construction and civil engineering technology. I have collected data material by using a qualitative approach by using three different web-based questionnaires with both open and closed questions. These are analyzed by using a qualitative content analysis.

In the discussion part, I highlight three main categories with associated findings. These are linked to the three research questions and to the associated questionnaire and selection. In the first main category, it appears that many of the girls/women thrive in the male-dominated construction and civil engineering industry, but that many unfortunately experience unwanted behavior from their male colleagues. Furthermore, both the environment and the relationship with the teacher and fellow students or colleagues are of great importance for them in regard to complete their education and stay in the profession. They wish also to be treated as equals to men in the profession. The findings also show that the experience of professional pride and their own professional identity is elevated above what biological gender one has and that being a competent skilled worker does not depend on whether one is a male or female. In the second main category, it appears that the teachers do not take special measures related to gender challenges in their own teaching because there are so few girls. The findings also show that the teachers are aware that harassment can occur both in school and in the company, but several point out that it does not happen in their own classes. Furthermore, the vocational teachers are concerned that the education and profession must be promoted to recruit both boys and girls. In addition, the teachers point out that close cooperation with the industry is crucial to build professional pride and professional identity. In the third main category, it appears that industries and industry networks find it challenging to create gender balance in the construction and civil engineering industry. They point to poor working conditions, for example lack of wardrobe and toilet for both genders as well as ill-fitting work clothes designed for men. Furthermore, they point out that there should be better communication between school and industry to prepare both girls and boys on how to create and contribute to a good working environment. The findings also show that it is often the negative sides that are highlighted - perhaps this is a trend that should be reversed? In addition, several groups within the industries point out that they want more competence on how to promote equality in the workplace.

The implications of the study suggest that it is challenging to include and take care of women in a male-dominated construction and civil engineering industry. However, there are measures that can be looked at more closely to better take care of the girls who choose this industry. Firstly, women’s own experiences must be taken seriously. Secondly, it must be made clear, both in education and working life, that the experience of being looked down upon or harassment based on gender, or other factors for that matter, must be recognized. No excuses based on work culture or old-fashioned attitudes can be accepted. This study also shows that there are a number of women’s networks that both work for competence development and awareness in the industry, but that few, both the women themselves, vocational teachers and the industries, know how these can be used as resources in the work to include and take care of women in the construction and civil engineering industry. One of the most important conclusions in this study is that these women’s networks must become more visible, already from the vg1 level. In my master’s thesis, I have only scratched the surface of the challenges that the girls, the vocational teachers, and the industries face. It is important that more research is done on this problem in the future.