Hva kjennetegner variasjonen i uteområdene på norske grunnskoler, og hvilke kroppsøvingsaktiviteter kan disse legge til rette for? En analyse av et utvalg skoler fra by og land.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3110955Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3403]
Sammendrag
Formålet med denne masteroppgaven var å utforske hvordan skolegårder på norske grunnskoler kan gi muligheter for undervisningen i kroppsøving. Oppgaven baserer seg på en analyse av kjennetegnene til skolegårder, med fokus størrelse og deres ulike elementer. Teorien om affordances ble anvendt som rammeverk for å diskutere bevegelsesmulighetene som finnes i ulike deler av skolegården. For å samle data ble arealdata for 60 skoler hentet inn fra SSB Kart. Dette inkluderte informasjon om "antall elever", "totalt areal", "naturlig areal", "ballspillareal", og "konstruert areal". Blant skolene som er inkludert i studien, lå 27 i byområder og 33 i landlige områder. Observasjoner og vurderinger av de ulike elementene på skolegårdene ble basert på satellittbilder. Dataene ble organisert i en Excel-matrise og gjennomgikk deretter statistisk analyse for bearbeiding.
Resultatene viste betydelig variasjon blant skolene for alle variablene. Gjennomsnittlig areal for de ulike kategoriene var sammenlignbare mellom byskolene og skolene i landlige områder, mens gjennomsnittlig antall elever var betydelig høyere på byskolene. Avslutningsvis ble det diskutert hvilket potensial skolegårdene har for å støtte undervisningen i kroppsøving. Forskjellige typer areal ble koblet til ulike aspekter av læreplanen. Konklusjonen fremhevet at skolegårdene har betydelig potensial til å støtte målene satt av Utdanningsdirektoratet i kroppsøvingsfaget. Likevel varierer skolegårdene sterkt, og generelle konklusjoner kan ikke trekkes. Derfor må vurderinger gjøres individuelt for å forstå de spesifikke mulighetene som finnes på hver skolegård. The purpose of this master's thesis was to explore how schoolyards in Norwegian primary schools can provide opportunities for physical education teaching. The thesis is based on an analysis of the characteristics of schoolyards, focusing on their size and various elements. The theory of affordances was utilized as a framework to discuss the movement opportunities present in different parts of the schoolyard. Areal data for 60 schools were gathered from SSB Kart. This included information on "number of students," "total area," "natural area," "playing field area," and "constructed area." Among the schools included in the study, 27 were situated in urban areas and 33 in rural areas. Observations and assessments of the different elements on the schoolyards were based on satellite images. The data were organized in an Excel matrix and underwent statistical analysis for processing.
The results showed significant variation among schools for all variables. Average areas for the different categories were comparable between urban and rural schools, while the average number of students was significantly higher in urban schools. Finally, the discussion revolved around the potential of schoolyards to support physical education teaching. Different types of areas were linked to various aspects of the curriculum. The conclusion highlighted that schoolyards hold significant potential to support the objectives set by the Directorate of Education in the field of physical education. However, schoolyards vary widely, and general conclusions cannot be drawn. Therefore, assessments must be made individually to understand the specific opportunities available at each schoolyard.