Inkludering av tegnspråklige elever i ordinære klasser

Abstract

Denne kvalitative studien undersøker erfaringer til lag rundt tegnspråklige elever, og hvordan lagene tilrettelegger for et inkluderende klassemiljø i tiden før og etter skolestart. Disse lagene har tegnspråklige elever som nylig har begynt på 1. trinn. Lagene i studien har én tegnspråklig elev i en klasse der de øvrige medelever er hørende. Til grunn for det foreligger følgende problemstilling: “Hvordan kan laget rundt en tegnspråklig elev tilrettelegge for et inkluderende miljø i klassen i tiden rundt skolestart?”

Studiens forankring i feltet tilknyttes rettighetene: Opplæring etter § 2-6 i opplæringsloven, samt rettigheten til opplæring i et godt og trygt skolemiljø, som innebærer at skolen skal etablere et inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle (Opplæringslova, 1998, § 2-6; Opplæringslova, 1998, § 9 A-2; Utdanningsdirektoratet, u.å.).

Et sentralt spørsmål er om disse rettighetene lar seg forene, og hvordan lag rundt tegnspråklige elever kan arbeide for å tilfredsstille disse kravene. Tidligere forskning på feltet belyser nemlig at skoler i Norden i liten grad lykkes med å skape inkluderende praksiser der hørselshemmede elever går sammen med typisk hørende jevnaldrende (Kermit, 2018). Dermed er hensikten med studien å løfte frem erfaringer fra lag som arbeider med dette i praksis, samt forståelser som er oppnådd ved å diskutere funnene opp mot studiens teoretiske rammeverk. Sentralt i studiens teoretiske rammeverk er blant annet et sosiokulturelt læringsperspektiv, Peder Haugs (2014) perspektiv på inkludering, samt Bronfenbrenners bioøkologiske modell.

Studiens datamateriale er innhentet gjennom gruppeintervjuer, med to ulike lag rundt to ulike tegnspråklige elever. Studiens resultater viser at det er flere tiltak laget rundt eleven kan iverksette for å gjøre opplæringspraksisen så inkluderende som mulig:

• I konsensus med tidligere forskning på feltet, viser studien at sikring av tegnspråklige elevers tilgang til språk og kommunikasjon er en forutsetning for inkludering. Å lære bort tegnspråk til medelever og skolemiljøet generelt løftes dermed som et viktig tiltak.

• For å etablere et inkluderende miljø er det viktig at lagene legger inn tidlig innsats, som kan innebære at lagene arbeider i ulike miljøer. Dette omhandler blant annet å spre kunnskap og gode holdninger om hørselshemming og tegnspråk, til miljøer som skal bli en del av miljøet til eleven på skolen.

• Innad i laget rundt en tegnspråklig elev, løftes spesielt betydningen av å ha en døv ansatt i laget i denne studien. En døv ansatt kan fungere som en språkmodell for tegnspråk, men også som en døv rollemodell både for tegnspråklige elever og andre i miljøet.

• Vedrørende tegnspråklige elevers samspill med jevnaldrende, handler det om å finne en god balanse tilknyttet grad av voksenoppfølging. Studien løfter at det er viktig at voksne veileder til gode samspillsituasjoner, men at det også er viktig å ikke gjøre elevene avhengige av voksenstøtte.

• Studien diskuterer dilemmaet om tegnspråklige elever skal få noe tilrettelagt undervisning utenfor klassefellesskapet. Studien viser at lagene vektlegger deltakelse i fellesskapet, men at de også ser det som hensiktsmessig og av og til gi undervisning utenfor fellesskapet. Dette blant annet for å ivareta elevenes opplevelse av utbytte og medvirkning.

This qualitative study seeks out experiences of teams of sign language students, how they facilitate an including class environment in the time before and after the students starts school. This thesis concerns teams where sign language students who have recently started in first class. The teams in this study share that they have one sign language student in a class where the rest of the students are hearing. To study this the following research problem arises: “How can the team around a sign language student facilitate an including environment in class in the time around school start?”

The study’s grounding in the field is connected to the legal rights: Training after § 2-6 in opplæringsloven, and the right to training in a good and safe school environment, which entails that the school must establish an including learning environment which promotes health, well-being and learning for all (Opplæringslova, 1998, § 2-6; Opplæringslova, 1998, § 9 A-2; Utdanningsdirektoratet, u.å.).

A central question is if these rights can be united, and how teams around sign language students can work to satisfy these demands. Previous research on the field shows that schools in the Nordic countries are not very successful in creating including practices where hearing impaired students attend class with typical hearing students of their own age (Kermit, 2018). Therefore, the purpose of the study is to lift experiences from teams who work with these themes in practice, and understandings which have been achieved by discussing the findings through the study’s theoretical framework. Central in the study’s theoretical framework is, among others, a socio-cultural learning perspective, Peder Haug’s (2014) perspective on inclusion, and Bronfenbrenner’s bio-ecological model.

The study’s data material is collected though group-interviews, with two different teams around two different sign language students. The study’s results shows that there are several measures the team around the student can take to meg the leaning practice as inclusive as possible:

• In consensus with previous research on the field, the study shows that the securing of sign language student’s access to language and communication is a prerequisite for inclusion. To lift and teach sign language to co-students and the school environment in general is therefore presented as especially important in this study.

• To establish an inclusive milieu, early effort from the teams is important. This can entail that the teams work in different environments around the students. This entails, among other things, the spreading of knowledge and good attitudes about hearing impairments and sign language to different milieus which are to be a part of the school.

• Within the team around a sign language student, the meaning of having a deaf employee in the team is presented as important. A deaf employee can work as a language model for sign language, but also as a deaf role model both for sign language students and others within the milieu.

• Concerning sign language student’s interaction with children of the same age, there must be a good balance connected with degree of adult follow-up. The study presents the importance of adult interactional situations, but that the students must not be relying on adult support.

• The study discusses a dilemma concerning whether sign language students, at times, should receive individual education outside of the classroom community. The study shows the teams around the student’s places importance on participation in the community, but that they also see it as important to sometimes give training outside the community. This is done to take care of the students’ experience of dividend and participation.