Argumentasjon og kommunikasjon frå eit munnleg og skriftleg perspektiv

Abstract

Hensikten med denne studien er å få innsikt i kjenneteikn ved 10. klasse elevar sin munnlege og skriftlege kommunikasjon og argumentasjon i matematikk. Gjennom samarbeid i arbeidsøkter i matematikk, har kvar elev ei sentral rolle som medelev. I interaksjonen mellom elevar utviklast den matematiske kompetansen gjennom resonnering og argumentasjon. Språket vårt, både munnleg og skriftleg har og ei viktig rolle for eleven for å kommunisere si matematiske forståing og formidle sin argumentasjon. Studien gir og eit innblikk i kva samtalestrukturar som kan fremme elevane sin kommunikasjon og korleis representasjonar hjelp elevane i argumentasjonssyklusen.

Forskingsdesignet bygger på ei kvalitativ forskingsmetode. Eg har gjennomført eit casestudie der observasjon av elevar i arbeid, lydopptak av samtaler i grupper og innsamling av skriftleg oppgåvehefte, dannar datagrunnlaget i studien. Innsamling av data er blitt gjennomført i ei 10. klasse og utvalet er representert med fire treargruppe. Elevane fekk tildelt tre ulike algebraoppgåver dei skulle arbeide med. I analysen av empirien har Krummheuer (1995) sin argumentasjonsmodell blitt nytta til å studere kjenneteikn ved elevane sin munnlege og skriftlege argumentasjon. Studien retter spesielt merksemd mot om elevane nyttar heimel og ryggdekning som støtte til påstandane sine i argumentasjonen. Videre har eg undersøkt strukturar ved samtalane til elevane for å danne meg eit bilete av kva som kjenneteiknar kommunikasjonen mellom elevane i utvikling av argument. Analysen avdekker og korleis elevane nyttar ulike representasjonar for å skape meining i sin skriftlege kommunikasjon og argumentasjon.

Studien indikerer tre sentrale funn som er interessant for videre arbeid med argumentasjon i matematikklasserommet. Elevane sin munnlege argumentasjon har større grad av ryggdekning og heimlar enn deira skriftlege argumentasjon. Samtalane mellom elevane og kva samtalestrukturar dei nyttar, har innverknad på resonneringsprosessen og argumentasjonen elevane ytrar. I utforminga av sine skriftlege kommunikasjon og argumentasjon, kan elevane ha eit større behov for støtte og rettleiing. Det kan sjå ut som elevar som har eit breitt spekter av representasjonar lukkast betre i utforming av argument med heimel og ryggdekning. For å støtte elevar i deira skriftlege kommunikasjon og argumentasjon i matematikk kan bruk av skrivestilas eller skriverammer vere eit nyttig verktøy.

The purpose of this study is to gain insight into the characteristics of 10th grade students' oral and written communication and argumentation in mathematics. When they cooperate with each other in work sessions in mathematics, each student has a central role as fellow student. In the interaction between pupils, mathematical competence is developed through reasoning and argumentation. Our language, both oral and written also has an important role for the student to communicate their mathematical understanding and convey their argumentation. The study also gives an insight into which conversation structures can promote the students' communication and how representations help the students in the argumentation cycle.

The research design is based on a qualitative research method. I have carried out a case study in which observation of students at work, audio recording of conversations in groups and collection of their written work are the databasis for the study. Data collection has been collected from a 10th grade class and the sample is represented by four groups of three pupils. The students were assigned three different algebra tasks to work with.

In the analysis of the data collection, Krummheuer's (1995) argumentation model has been used to study the characteristics of the pupils' oral and written argumentation. The study directs particular attention to whether the pupils use warrant and backing as support for their claims/conclusions in the arguments. Furthermore, I have investigated the structures of the students' conversations in order to form a picture of what characterizes the communication between the students in the development of arguments. The analysis also reveals how the students use different representations to create meaning in their written communication and argumentation. The study indicates three key findings that are interesting for further work with argumentation in the classroom. The students' oral argumentation has a greater degree of warrant and backing than their written argumentation. The conversations between the students and the conversation structures they use have an impact on the reasoning process and the arguments the students express. In the design of their written communication and argumentation, the students may have a greater need for support and guidance. It may appear that students who have a wide range of representations are better able to design arguments with warrant and backing. To support students in their written communication and argumentation, the use of writing frames can be a useful tool.