Relative age effects in competitive environments – Variations and insights from alpine skiing

Abstract

English summary The Relative Age Effect (RAE) can be described as the advantage of being born early or late after a certain cut-off date within a selected group. This effect appears usually in competitions, and in situations where someone is to be selected over others. The RAE depends on the type of competition and the effect is mostly prevalent among children and adolescents in their early years. However, there are large variations in how the effect unfolds. This thesis is studying the mechanisms of RAE in competitions using elite alpine skiing as an example. The thesis consists of a collection of four papers.

Alpine skiing is a sport where the competition is intense and that contains different events (technical or speed) that promotes different characteristics from their competitors. In order to study the best athletes in the world, this thesis comprises data from alpine skiers who race the World Cup. The World Cup points from the 50 best alpine skiers over 21 seasons were analyzed towards their birth month, gender and alpine event. Results from paper 1 showed a RAE among male skiers in the speed disciplines (downhill and super-G), but no effect in the technical events (slalom and giant slalom) nor among female skiers. Paper 2 examined the RAE among the very best of the best competitors in the same cohort. Data in terms of most selected World Cup points over the same period were analyzed against month of birth. The results showed that male athletes born late in the year (relatively younger) were the ones who collected the most points.

The third and fourth paper were based on a study of alpine skiers from the Junior World Championships (17-21 years). These are athletes in the transition between youth and adulthood, and the purpose was to see how age affects participation in a group containing multiple age range. The results in paper 3 showed that the number of participants in the junior class increases with age. The distribution of participation seemed to coincide with the physical development of the participants, and the greater the speed of skiing, the greater the participation of the older athletes. In paper 4, the findings showed that the results list also reflected the same pattern and unfolds even stronger.

The findings in the papers are discussed using a theoretical framework from the dynamical systems theory. The mechanisms of the relative age effect can be seen from an interaction of constraints from the environment, the task and the individual. The thesis argues that that the relative age effect actually is a proxy of the development. This means that individual considerations should be emphasized in the selection of children, adolescents and adult people.

Norsk sammendrag Relativ alderseffekt (RAE) handler om hvorvidt det er fordelaktig å være født tidlig eller seint i en aldersinndelt gruppe. Denne effekten kommer spesielt til syne i konkurranser, og i situasjoner hvor noen skal velges fremfor andre. Effekten avhenger av type konkurranse, og den er mest synlig tidlig i utviklingsfasen hos barn/ungdom. Forskning tyder på at effekten kan forsvinne når utøverne blir ferdig utviklet, men det er store variasjoner om hvordan effekten utspiller seg. Denne avhandlingen handler om å undersøke mekanismene av RAE i konkurranser der alpint på elitenivå brukes som eksempel. Avhandlingen består av en samling av fire artikler.

Alpint er en idrett med sterk konkurranse og med ulike krav til utøverne avhengig av om det konkurreres i teknikk- eller fartsdisipliner. For å studere de beste utøverne i verden har denne avhandlingen tatt utgangspunkt i alpinistene som kjører verdenscup. Data i form av totale verdenscuppoeng hos de 50 beste alpinistene over 21 sesonger ble undersøkt opp mot fødselsmåned, kjønn og disiplin. Resultatene i artikkel 1 viste en RAE hos menn i fartsdisiplinene (utfor og super-G), men ikke i teknikk (slalåm og storslalåm) eller blant kvinner. I artikkel 2 var målet å undersøke RAE blant de aller beste av de beste utøverne. Data i form av flest samlede verdenscuppoeng ble analysert mot fødselsmåned hos samme utvalg. Det viste seg at mannlige utøvere født seint på året (relativt yngre) var de som samlet flest poeng.

Tredje og fjerde artikkel tok utgangspunkt i en studie av alpinister fra verdensmesterskapet for junior (17-21 år). Dette er utøvere i overgangen mellom ungdom til voksen, og hensikten var å se hvordan alder påvirker deltakelse og resultater hos en gruppe utøvere bestående av et lengre aldersspenn. Resultatene i artikkel 3 viste at antall deltakere i juniorklassen øker med alder. Fordelingen av deltakelse så ut å sammenfalle med den fysiske utviklingen hos deltakerne, og jo større farten er på ski, jo større deltakelse av de eldre utøverne. I artikkel 4 viste funnene at også resultatlisten passer inn i samme mønster.

Funnene i artiklene er diskutert ut fra et dynamisk systemteoretisk rammeverk hvor spesielt mekanismene rundt relativ alderseffekt kan ses ut fra et samspill mellom miljø, oppgave og individuelle faktorer. Avhandlingen viser at relativ alder egentlig er et uttrykk for utvikling. Dette betyr at det bør tas større individuelle hensyn i utvelgelsene der barn, ungdom og voksne konkurrerer.