Under overflaten- Historiefortelling i sikkerhetspsykiatrien

Abstract

Denne masteroppgaven har sett på hvordan historiefortelling kan fungere som ressurs for læring om sikkerhet på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Studien ble gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk tilnærming, hvor dybdeintervju ble anvendt for data innsamling. Studien ble gjennomført i konteksten av to regionale sikkerhetsavdelinger og intervju av ansatte med lengre erfaring fra klinisk sikkerhetspsykiatrisk arbeidspraksis. Totalt seks informanter har gjennom intervjuene bidratt til datagrunnlaget, og de har med bakgrunn i sine mange år med erfaringer gitt et detaljert bilde av hvordan historiefortelling fungerer som ressurs for læring om sikkerhet, på en unik arbeidsplass som sikkerhetspsykiatrien representerer.

Forskningsspørsmålene som på sin side bidro til å nyansere og fokusere problemstillingen, la henholdsvis vekt på hvordan historiefortelling anvendes i praksis på avdelingene, hvordan historiefortelling kan forenkle læringsprosessen knyttet til sikkerhet, samt hvordan kunnskap og erfaring formidlet gjennom historiefortelling kan være viktig for sikkerheten på en sikkerhetpsykiatrisk avdeling.

Oppsummert er det gjort to hovedfunn i denne oppgaven: (1) Historiefortelling er med på å skape en dynamisk arbeidspraksis som resulterer i økt pålitelighet og dernest økt sikkerhet. Understøtting av grunnleggende HRO- prinsipper samt fasilitering for kjerne egenskapene i et resilient system, ble funnet som elementer i denne dynamiske arbeidspraksisen. (2) Praksisfellesskapet fungerer som en arena og mekanisme hvor historiefortelling blir fortalt og sikkerhetskunnskap i disse historiene blir lært bort.

This master's thesis has looked at how storytelling can function as a resource for learning about security in a psychiatric security hospital. The study was carried out with a qualitative research design, with a phenomenological approach, where in-depth interviews were used for data collection. The study was carried out in the context of two regional security wards and interviews of employees with longer experience from clinical security psychiatric work practice. A total of six informants have contributed to the data base through the interviews, and with the background of their many years of experience, they have provided a detailed picture of how storytelling functions as a resource for learning about security. This in a unique workplace that security psychiatry represents.

The research questions, which in turn helped to nuance and focus the issue, emphasized how storytelling is used in practice in the security wards, how storytelling can simplify the learning process related to security, and how knowledge and experience conveyed through storytelling can be important for security in a security psychiatric ward.

In summary, two main findings have been made in this thesis: (1) Storytelling helps to create a dynamic work practice that results in increased reliability and secondly increased security. Support of basic HRO principles as well as facilitation of the core characteristics of a resilient system were found to be elements of this dynamic work practice. (2) The community of practice functions as an arena and mechanism where storytelling is told and security knowledge in these stories is taught.