Show simple item record

dc.contributor.advisorAntonsen, Stian
dc.contributor.authorAndreassen, Stina Marie H.
dc.contributor.authorRøisgård, Håvard Ø.
dc.date.accessioned2023-11-15T18:20:25Z
dc.date.available2023-11-15T18:20:25Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:147161422:152970579
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3102838
dc.description.abstractKlimatilpasning er et essensielt arbeid for å kunne takle utfordringene klimaendringene vil utsette dagens samfunn for. Det er dermed svært nødvendig for å sikre samfunnssikkerheten og opprettholde beredskapsevnen i norske lokalsamfunn. Longyearbyen ble identifisert som en god kandidat som casestudie grunnet aktørenes kompetanse, ressurser og insentiv til godt klimatilpasningsarbeid. Ved hjelp av caset og åtte semi-strukturerte intervju med totalt ni informanter ønsker denne oppgaven å svare på hvordan den lokale myndigheten i Longyearbyen jobber med klimatilpasning og hvordan erfaringer kan utnyttes for å styrke klimatilpasningen på fastlandet i fremtiden. Intervjuene ga innsikt i hvilke områder den lokale myndigheten gjorde det bra og hvor de møter utfordringer. Det nevnes blant annet hvordan skredproblematikken har blitt tatt kraftig tak i, og ettersom endring i klima vil gjøre at dagens situasjon endres er det potensiale for å lykkes i arbeider med klimatilpasning. På den andre siden nevnes utfordringer som mangel på ressurser og kompetanse, og tildels høy usikkerhet som hinder for proaktivt arbeid med klimatilpasning. Gjennom casestudien av Longyearbyen og resultatet fra intervjuene ble det identifisert at klimatilpasning hadde en uklar plass i beredskapsarbeidet. En av utfordringene i Longyearbyen var dissonansen mellom kortsiktig beredskap mot naturfarer og den langsiktige tidshorisonten for klimaendringer og påfølgende endring i klimarisiko. Denne uforeneligheten skyldtes usikkerhet og manglende retningslinjer for hvordan man skulle håndtere usikkerheten i beredskap- og klimatilpasningsarbeidet i den lokale myndigheten og tilsvarende norske kommuner på fastlandet. Det manglet felles planleggingsrammer for å tilnærme seg klimatilpasning i samsvar med eksisterende regelverk og systemer. Usikkerheten krever en langsiktig tilnærming, men denne er vanskelig å kombinere med de kortsiktige plan- og vurderingsprosessene som eksisterer i dagens strukturer. Hvorfor dette er en utfording kan samsvare med hvordan klimarisikopersepjonen gjør at det oppleves som risikodempning innen planleggingsrammene. I dagens situasjon virker det som om de eksisterende strukturene for kommunal beredskap og planprosesser ikke tar tilstrekkelig hensyn til klimaendringer og risiko. Denne utfordringen synes å være skapt av usikkerhet; en usikkerhet som oppstår på grunn av mangel på kunnskap. Kommuner opplever i dag at de ikke besitter tilstrekkelig kompetanse til å utnytte ressursene og veiledningen de har tilgjengelig. Det kreves klare retningslinjer, slik at de som håndterer klimatilpasningen på lokalt nivå vet hvor de skal starte. Den unike tause eksplisitte kunnskapen som den lokale myndigheten besitter, kan utnyttes til å styrke grunnlaget på fastlandet. Dette legger grunnlaget for en omfattende læringsprosess gjennom organisatorisk og institusjonell læring, som både den lokale myndigheten og fastlandskommunene kan dra nytte av. Dette krever imidlertid tid og betydelig kapasitet, samt en samordnet og målrettet innsats fra flere statlige sektorer.
dc.description.abstractClimate adaptation is essential in order to address the challenges that climate change will impose on today's society. It is crucial for ensuring societal safety and maintaining preparedness in Norwegian communities. Longyearbyen was identified as a suitable case study due to its expertise, resources, and incentives for effective climate adaptation work. Through the use of this case study and eight semi-structured interviews involving a total of nine informants, this study aims to answer how local authorities in Longyearbyen work with climate adaptation and how their experiences can be utilized to strengthen climate adaptation on the mainland in the future. The interviews provided insights on where local authorities performed well and where they face challenges. It was mentioned that they have addressed the issue of avalanches effectively, but with climate change altering the current situation, there is potential for climate adaptation. On the other hand, challenges such as resource and competence constraints and a high level of uncertainty were identified as hindrances to proactive climate adaptation work. Through the case study of Longyearbyen and the results from the interviews, it was percieved that climate adaptation had an unclear place in emergency preparedness efforts. One of the challenges in Longyearbyen was the dissonance between short-term preparedness for natural hazards and the long-term time horizon for climate change and the resulting change in climate risk. This incompatibility was attributed to uncertainty and a lack of guidelines on how to handle this uncertainty in emergency preparedness and climate adaptation work within local authorities and equivalent Norwegian municipalities on the mainland. There was a lack of common planning frameworks for approaching climate adaptation in line with existing regulations and systems. The uncertainty requires a long-term approach, but it is difficult to reconcile with the short-term planning and assessment processes that currently exist within the structures. The persistence of this challenge may be related to how the perception of climate risk leads to risk reduction within the planning frameworks. \\ Currently, it appears that the existing structures for municipal emergency preparedness and planning processes do not adequately consider climate change and the associated risks. This challenge seems to arise from uncertainty, which stems from a lack of knowledge. Municipalities today feel that they lack the necessary competence to effectively utilize the resources and guidance available to them. Clear guidelines are needed so that those handling climate adaptation at the local level know where to start. This is where the unique tacit and explicit knowledge possessed by Longyearbyen can be leveraged to enhance the foundation on the mainland. It is through this process that a larger learning process, involving organizational and institutional learning, can take place, benefiting both the local authorities and municipalities. It requires time, significant capacity, and a coordinated and targeted effort involving multiple government sectors.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleKlimatilpasning i Longyearbyen: Erfaringer og overføringsverdi til fastlandet for et sikkert samfunn
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record