| dc.description.abstract | De siste årene har bruken av low-code økt betraktlig som et svar på den økende etterspørselen etter erfarne programvareutviklere og et økt behov for å digitalisere systemer. Low-code er en utviklingsmetode som gjør det mulig for brukere å utvikle og vedlikeholde applikasjoner med minimal bruk av kode. Dette gjøres ved hjelp av forhåndsdefinerte moduler og komponenter som er tilgjengelig på plattformen. Til tross for den økende populariteten av low-code, henger det fortsatt igjen misforståelser og fordommer rundt low-code med tanke på når og hvorfor organisasjoner bør velge low-code fremfor tradisjonell utvikling.
Målet med denne masteroppgaven er å hjelpe organisasjoner å vurdere om low-code er det riktige valget for deres spesifikke behov. For å utforske potensialet og passende bruksområder for low-code ble en multi-case studie utført. Studien inkluderer semistrukturerte intervjuer med fem ulike organisasjoner, henholdsvis Viken Fiber, Oslo Kommune, ECIT Veny, Rema 1000 og Hydro. Disse organisasjonene har alle valgt low-code fremfor tradisjonell utvikling for sine prosjekter. Intervjuene ga oss en dyp forståelse av løsningene de ulike organisasjonene har utviklet, samt besltuningsprosessen de gikk gjennom da de skulle velge mellom low-code og tradisjonell utvikling. I tillegg fikk vi et innblikk i utviklingsprosessen og mulighetene for fremtidig bruk av low-code. Da alle organisasjonene bruker forskjellige low-code plattformer inkluderer også masteroppgaven en teknisk beskrivelse av funksjonene og mulighetene til de brukte plattformene, henholdsvis Appfarm, Microsoft Power Platform, Outsystems, ServiceNow og Mendix.
Resultatene fra vår multi-case studie identifiserer viktige kriterier som påvirket beslutningen om å ta i bruk low-code for de ulike organisasjonen. En av de viktigste kriteriene flere av organisasjonene nevnte var redusert tid for å få en fullstendig løsning ut i markedet, samt redusert kostnad sammenlignet med tradisjonell utvikling. En annen faktor nevnt var mulighetene for å enkelt kunne samarbeide mellom utviklere og forretningseksperter, samt muligheten til å vedlikeholde mer av løsningen selv. En av hovedfordelene med low-code, i følge leverandørene, er bruken av citizen developers for å gjøre plattformene tilgjengelige og brukervennlige for alle. Imidlertid avslørte studien vi har utført at alle organisasjonene brukte konsulenter for deler av deres low-code løsninger.
Resultatene av denne masteroppgaven er basert på organisasjoner som har oppnådd suksess ved å velge low-code, og dermed fremheves mange av fordelene knyttet til denne metoden å utvikle løsninger på. Samtidig identifiserer oppgaven også visse begrensninger knyttet til low-code. Disse inkluderer bekymringen for å bli bundet til en spesifikk plattform (lock-in), samt den reduserte kontrollen over kildekoden i løsningen. Noen organisasjoner har også påpekt begrensninger knyttet til design og tilpasninger av løsningene. For å overkomme disse begrensningene har organisasjonene vært nødt til å inkludere tradisjonell programmering for å oppnå ønsket funksjonalitet.
Basert på funnene fra intervjuene og teori kan man konkludere med at low-code utvikling passer for prosjekter der samarbeid med forretningseskperter er prioritert, der tidsbegresning er kritisk, der kostnadseffektivitet er en viktig faktor, der det er et ønske om at vedlikehold skal være enkelt, samt for applikasjoner som har en flere steg og en definert flyt. Samtidig er det viktig å evaluere de spesifikke kravene til hvert enkelt prosjekt da alle prosjekter er ulike. Det er også viktig å merke seg at de ulike low-code plattformene er forskjellige og tilbyr ulik funksjonalitet og prismodell. Dersom omfattende tilpasninger og fleksibilitet er nødvendig for en løsning kan tradisjonell utvikling være et bedre valg. | |
| dc.description.abstract | Over the past few years, there has been a significant rise in the utilization of low-code as a new approach to address the growing demand for IT solutions and skilled software developers. Low-code enables users to create and maintain applications with minimal coding by utilizing pre-defined modules and components. Despite its increasing popularity, there are still misconceptions around low-code of when and why organizations should chose low-code over traditional development.
The objective of this thesis is to assist organizations in evaluating the suitability of low-code development for their specific needs and circumstances. To explore the potential and appropriate use cases for low-code, this study presents a multi-case study involving five diverse organizations, including Viken Fiber, Oslo Kommune, ECIT Veny, Rema 1000 and Hydro. Each of these organizations serves as a successful example of effectively leveraging low-code platforms. Semi-structured interviews was conducted to gain a deeper understanding of their low-code project, the decision-making process, the development process and their intention to use low-code in the future. Additionally, as all the cases have used different low-code development platforms, the thesis provides a technical description of the features and capabilities of the platforms, namely Appfarm, Microsoft Power Platform, Outsystems, ServiceNow, and Mendix to offer readers a comprehensive understanding of their functionalities and possibilities.
The findings from our multi-case study have allowed us to identify the key factors that influenced the decision to adopt low-code in the cases. One of the main reasons organizations chose to adopt low-code was the reduced time-to-market and cost compared to traditional development. Another factor was the ease of collaboration with business owners and the potential for simplified maintenance. One of the main benefits of low-code, according to the platform providers, is the use of citizen developers to make the platforms available and user-friendly for everyone. However, our study revealed that all organizations relied on technical consultants for certain aspects of their low-code solutions.
While this thesis emphasizes numerous benefits of low-code and the successful adoption by all organizations interviewed, it also highlights some limitations. These include the degree of lock-in and reduced control over the source code. Some organizations expressed limitations with design and customization options on the platforms, leading them to combine low-code with traditional development to achieve their desired functionality.
In conclusion, based on the findings from the cases and theoretical analysis, this thesis concludes that low-code development is suitable for projects where collaboration with business owners is prioritized, time constraints are critical, cost-effectiveness is valued, and easy maintenance is desired. Additionally, low-code development is well-suited for solutions that involve a logical flow with multiple steps and well-defined processes. However, it is crucial to evaluate the specific requirements of each project, as every project is unique. It is also important to note that different low-code platforms offer variations in features, costs, and other aspects. If extensive customization is necessary, traditional development may be more suitable despite its potential for consuming more time, as the benefits of rapid development may be outweighed in such cases. | |