OVERFORBRUK AV SCRUM? - ERFARINGER OM METODER OG PROSESSER INNEN PROGRAMVAREUTVIKLING I PRAKSIS

Abstract

I dagens systemutviklingsprosjekter så er det en utpreget bruk av allerede dokumenterte utviklingsmetodikker og tilpasninger av disse. Scrum er den mest kjente og mest brukte metodikken for gjennomføring av slike prosjekter i profesjonell sammenheng. Forskningsspørsmålet til denne masteroppgaven stiller spørsmål om denne metodikken passer til bruk i alle systemutviklingsprosjekter – og følgelig hva som kjennetegner et prosjekt hvor man ikke bør benytte utviklingsmetodikken Scrum:

Hva kjennetegner programvareutviklingsprosjekter hvor det ikke vil være hensiktsmessig å benytte “Scrum” som utviklingsmetode?

Funnene av denne kvalitative case-studien og forskningsprosjektet som denne studien omfatter viser at Scrum-metodikken nødvendigvis ikke passer til prosjekter som omfatter daglig oppfølging av kunder og brukere, samt forventninger til raske beslutninger og hyppige leveranser. Et eksempel på et slikt prosjekt vil vare et forvaltning- og vedlikeholdsprosjekt hvor man videreutvikler eksisterende programvare som allerede er i markedet - og hvor det allerede eksisterer kunder og brukere med egne krav, ambisjoner og meninger. Et slikt prosjekt krever ofte små og hyppige leveranser for å minimere risiko. Små og hyppige leveranser gjøres typisk i disse prosjektene på bakgrunn av feilrettinger eller for hjelpe kunder og brukere videre med sitt eget arbeid så fort som mulig. Disse prosjektene egner seg derfor ikke for omfattende planlegging, prioritering og leveranser på fastsatte tidspunkt som Scrum-metodikken omfatter.

For å komme frem til funnene i denne case-studien er det utviklet et teoretisk rammeverk bestående av tre proposisjoner som er utviklet fra tilgjengelig litteratur på dette området, i tillegg til min egen kunnskap og erfaring om bruk av forskjellige utviklingsmetoder i praksis. Disse proposisjonene videreutvikles og omformuleres i analysen av empirien til forskningsprosjektet, diskuteres med hensyn på teoretiske og praktiske implikasjoner og brukes tilslutt for å kunne besvare forskningsspørsmålet.

Selve forskningsspørsmålet er utledet for å undersøke bruk av dokumenterte metodikker innen programvareutviklingsprosjekter i praksis – og underbygges av forfatterens erfaringer med prosjektgjennomføringer i denne bransjen over en lang tidsperiode.

In today’s system development projects, there is a distinct use of already documented development methodologies and adaptations of these. Scrum is the best known and most used methodology for the implementation of such projects in a professional context. The research question for this master’s thesis asks whether this methodology is suitable for use in all system development projects – and consequently what characterizes a project where the development methodology Scrum should not be used:

What characterizes software development projects where it would not be appropriate to use “Scrum” as development method?

The finding in this qualitative case-study and the research project that this study includes show that the Scrum methodology is not necessarily suitable for projects that include daily follow-up of customers and users, as well as expectations for quick decisions and frequent deliveries. An example of such a project would be a management and maintenance project where you further develop existing software that is already on the market - and where there are already customers and users with their own requirements, ambitions and opinions. Such a project often requires small and frequent deliveries to minimize risk. Small and frequent deliveries are typically done in these projects because of error corrections or to help customers and users continue with their own work as quickly as possible. These projects are therefore not suitable for extensive planning, prioritization and deliveries at fixed times, which the Scrum methodology includes.

In order to arrive at the findings of this case study, a theoretical framework has been developed consisting of three propositions which have been developed from available literature in this area, in addition to my own knowledge and experience of using different development methods in practice. These propositions are further developed and reformulated in the analysis of the empirical findings for the research project, discussed with regard to theoretical and practical implications and finally used to be able to answer the research question.

The research question itself is derived to investigate the use of documented methodologies within software development projects in practice - and is supported by the author’s experiences with project contribution in this industry over a long period of time.