Children as novice travellers. Family practices and children’s unaccompanied journeys by public transport

Abstract

English summary Every year, an unknown number of children in Norway travel both short and long distances by bus, train, airplane and boat, without the company of an adult. Some travel to and from school and leisure activities, others commute between homes, and some travel on holidays to visit grandparents. These journeys involve moving around in public spaces and managing various tasks, without the assistance and supervision of an adult caregiver. This is a side of children’s everyday lives we know little about, as few studies have examined children’s travelling.

This thesis investigates how families handle children’s travelling without adults. It is based on fieldwork with families where one or more children, aged between 5 and 12, travelled without their parents or other known adults. Video observations and interviews were used to explore different aspects of children’s journeys. The articles in the thesis analyse parent-child interactions at the start of journeys, and how parents talk about their children’s travelling. This makes visible some of the taken-for-granted knowledge and work involved in accomplishing unaccompanied journeys.

The study addresses some of the demands that children’s unaccompanied travelling places on families and examines in detail how these are handled. As responsible caregivers, parents are expected to ensure that their children can cope with the journeys when they themselves are not present. This can for instance be done through preparatory talks and activities considered to enable children to handle both expected and unexpected events. The study shows how parents and children participate in such activities as expert and novice travellers. It also shows how children prepare themselves by posing questions and imagining what may happen during an upcoming journey.

Travel activities such as finding an airport gate or reading a train ticket, can be seen as learning activities where knowledge is made visible to children. In contrast to learning activities children encounter at school, knowledge is here immediately relevant and consequential. The study shows that not only knowledge, but also children’s emotions become relevant when they face new situations and complex tasks to handle on their own.

Norsk sammendrag Hvert år reiser et ukjent antall barn i Norge både kortere og lengre distanser med buss, tog, fly og båt uten følge av en voksen. Noen reiser til og fra skole og fritidsaktiviteter, andre pendler mellom bosteder, og noen reiser i ferier for å besøke besteforeldre. Disse reisene innebærer å bevege seg rundt i offentlige rom og håndtere ulike oppgaver uten assistanse og tilsyn av voksne de kjenner. Dette er en side ved barns hverdagsliv vi vet lite om ettersom få studier har undersøkt barns reising.

Denne avhandlinga undersøker hvordan familier håndterer barns reising uten voksne. Avhandlinga bygger på feltarbeid med familier hvor ett eller flere barn i alderen 5 til12 år reiste uten foreldrene sine eller andre kjente voksne. Videoobservasjoner og intervjuer ble brukt for å utforske ulike sider ved barnas reising. Artiklene i avhandlingen analyserer samhandlingen mellom foreldre og barn ved starten av reiser, og hvordan foreldre prater om barnas reising. Dette synliggjør noe av den tatt-for-gitte kunnskapen og arbeidet involvert i gjennomføringen av reiser uten følge av voksne.

Studien tar for seg noen av kravene som stilles til familier når barn skal reise uten voksne, og undersøker i detalj hvordan disse håndteres. Som ansvarlige omsorgspersoner er det forventet at foreldre forsikrer seg om at barna takler reisene når de selv ikke er til stede. Dette kan for eksempel gjøres gjennom forberedende samtaler og aktiviteter som skal gjøre barn i stand til å håndtere både forutsette og uforutsette hendelser. Studien viser hvordan foreldre og barn deltar i slike aktiviteter som ekspert og novise. Den viser også at barn forbereder seg gjennom å stille spørsmål og å se for seg hva som kan skje på en kommende reise.

Reiseaktiviteter som å finne utgangen på en flyplass eller å lese en togbillett, kan ses på som læringsaktiviteter hvor kunnskap gjøres synlig for barn. I kontrast til læringsaktiviteter barn møter i skolen, er kunnskapen her umiddelbart relevant og betydningsfullt. Studien viser at ikke bare kunnskap, men også barns emosjoner, blir aktualisert når barn står overfor nye situasjoner og komplekse oppgaver som de må håndtere på egenhånd.