Show simple item record

dc.contributor.advisorDe Moore, Katrien
dc.contributor.advisorYstgaard, Kaja Fjørtoft
dc.contributor.authorLein, Silje Kløften
dc.date.accessioned2023-11-07T18:19:36Z
dc.date.available2023-11-07T18:19:36Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.ntnu:inspera:146715749:35242392
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3101219
dc.description.abstractRealiseringen av tingenes internett (IoT) har gjort at mennesker er omgitt av digital teknologi i hverdagen. Denne teknologien blir tildelt ansvar for ulike oppgaver, blant annet funksjoner som fyller samfunnsbehov. Selv om IoT-teknologien gir mange fordeler, introduserer den også betydelige utfordringer, spesielt for hvordan mennesker kan utøve sin autonomi. Ettersom samfunnet og menneskene som bor i det blir mer og mer avhengige av digitale teknologier, blir det viktig å sikre at disse ikke kompromitterer folks evne til å ta egne avgjørelser og kontrollere sine liv. Det finnes tekniske løsninger som forsøker å implementere en form for beskyttelse av autonomi, men disse framstår som utilstrekkelige. I tillegg utgjør mangelen på en felles forståelse av autonomi en utfordring, da dette fører til uoverensstemmelser i tekniske tolkninger basert på ulike oppfatninger av begrepet. Målet med denne masteroppgaven har vært å utforske faktorer som muliggjør eller hindrer menneskelig autonomi i IoT, samt å undersøke disse faktorenes viktighet for å sikre autonomi i fremtidig nettverksteknologi. I tillegg er det gjort et forsøk på å kategorisere ulike betydninger av begrepet autonomi blant eksperter og sluttbrukere. Til dette formålet er det benyttet en todelt metodikk bestående av en systematisk litteraturstudie etterfulgt av to Delphi-metodeinspirerte spørreundersøkelser. Totalt deltok henholdsvis 12 eksperter og 123 sluttbrukere i disse undersøkelsene. 41 artikler ble analysert i litteraturstudiet for å identifisere mulige faktorer, hvorpå faktorene ble benyttet til å lage de to undersøkelsene. Hensikten med spørreundersøkelsene var å evaluere faktorene og deres betydning for autonomi i fremtidig IoT, samt kategorisere ulike oppfatninger av autonomi. Funnene fra litteraturstudien tyder på at selv om noen faktorer er distinkte drivere og barrierer, kan det å bestemme om en faktor er en driver eller en barriere ofte være to sider av samme sak. Videre, dersom man sammenligner med funnene fra undersøkelsene, kan det virke som om eksisterende litteratur hovedsakelig har fokusert på å beskytte det som i denne oppgaven defineres som personlig autonomi eller «frihet til» (å utføre handlinger), og ikke så mye på politisk autonomi eller «frihet fra» (ytre påvirkninger). Ekspertenes vurdering av faktorene tilsier at noen av dagens løsninger som sies å være drivere av autonomi ikke nødvendigvis oppfyller formålet hensiktsmessig, selv om sluttbrukerne ser ut til å ha større tro på disse. Til slutt tyder resultatene på at viktige barrierer mot menneskelig autonomi er IoT-enhetenes potensiale for masseovervåkning, samt systemiske skjevheter i hvordan IoT-tjenester leveres. Med denne oppgaven er håpet å bidra til forskning på hvordan man kan gjøre fremtidens nettverksteknologi virkelig menneskesentrert.
dc.description.abstractWith the realization of the Internet of Things, humans are surrounded by digital technology in their everyday lives. The technology has begun to assume control over different tasks, including the fulfillment of societal needs. While this technology brings about many benefits, it also poses significant challenges, particularly in the area of human autonomy. As humans rely more and more on connected devices, it is essential to ensure that these devices do not compromise peoples' ability to make decisions and control their own lives. Technical solutions exist that try to implement protection of autonomy in various degrees, but they appear insufficient. Additionally, the lack of a common understanding of autonomy presents a challenge because it leads to discrepancies in technical interpretations based on different perceptions of the term. This research aims to explore factors that enable and inhibit human autonomy in IoT and examine their significance for ensuring human autonomy in future network technology. In addition, an attempt is made to categorize varying definitions of autonomy from the perspective of experts and the public view. For this purpose, a two-part methodology has been applied, consisting of a systematic literature review followed by two Delphi method-inspired surveys. In total, 12 experts and 123 end-users were queried. 41 articles were analyzed in the review to identify possible factors, whereupon the factors were utilized to create the two surveys. The surveys aimed to assess these factors and their importance for autonomy in future IoT, as well as categorize perceptions of autonomy. The findings from the literature review suggest that while some factors are distinct barriers or enablers, determining whether a factor is an enabler or a barrier can often be two sides of the same coin. Moreover, when compared to the findings from the surveys, it can seem like current literature has focused mostly on protecting what is defined in thesis as personal autonomy or "freedom to" (perform actions), and not so much political autonomy or "freedom from" (external influences). The expert assessment of factors implies that some of the current solutions that are said to be enablers of autonomy may not fulfill their purpose effectively, even though end-users seem to have more faith in these. Finally, important barriers to human autonomy are the devices' potential for mass-surveillance, and systemic biases in how IoT services are provided. With this thesis, the hope is to contribute towards research on how to make future network technology truly human-centric.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleExploring the Enablers and Barriers of Human Autonomy in IoT
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record