Kan biofil design være en metode som øker fortettingen av sentrumsområder der gode bomiljø ivaretas og brukes, og hvordan vil utvikleres intensjon spille inn på kvaliteten?

Abstract

I denne studien er formålet å undersøke om biofil design kan være en gunstig fortettingsmetode der gode bomiljø brukes og ivaretas, og om eiers intensjon med bygget har noe å si for endelig kvalitet. Fortetting kan ses på som noe positivt. Man får kortere avstander til hverdagslige gjøremål, bevarer jordbruks- og friluftsområder og en mer miljøvennlig by. Tilfører en biofil design kan dette også bidra til flere og bedre grøntområder i prosjekter. På bakgrunn av dette er det utarbeidet følgende problemstilling for å undersøke temaet: «Kan biofil design være en metode som øker fortettingen av sentrumsområder der gode bomiljø ivaretas og brukes, og hvordan vil utvikleres intensjon spille inn på kvaliteten?» Problemstillingen blir besvar gjennom tre forskningsspørsmål som tar for seg om en kan øke fortettingen ved å flytte grønt- og uteområder til tak og fasade, hva som må til for å at disse områdene blir brukt og ivaretatt, og til slutt om eiers intensjon med bygget har noe å si for den endelige kvaliteten. For å besvare problemstillingen er det utført en kvalitativ tilnærming ved semi-strukturerte intervju med sentrale aktører som eiendomsutviklere og kommuner. I resultatkapittelet ser en at biofil design ikke er et kjent begrep, men at det totalt sett er en positiv holdning til biofil design. To av aktørene er interessert i å ta i bruk metoden, der spesielt en sier at biofil design kan være standard metode i fremtiden, istedenfor å bruke blågrønn faktor. Funnene viser også at det er en viss enighet om barrierer i å øke fortettingen. Alle trekker frem krav til ute- og lekeområder, sollys og andre strenge krav som barrierer. Konklusjonen er at biofil design kan bli en metode som øker fortettingen der gode bomiljø ivaretas og brukes, men at biofil design må utvikles for at det skal bli et fullverdig verktøy. Utviklers intensjon med bygget har mye å si for endelig kvalitet og utførelse. Derfor bør utviklere og kommuner få nye eller bedre insentiver for å utvikle prosjekter med høyere kvalitet enn dagens standard for å få etablert bærekraftige bygg og områder.

In this study, the purpose is to investigate whether biophilic design can be a favorable densification method where good living environments are used and safeguarded, and whether the owner's intention with the building has any impact on the final quality. Densification can be seen as something positive. One gets shorter distances to everyday tasks, preserves agricultural and recreational areas and a more environmentally friendly city. Adding a biophilic design can also lead to more and better green spaces in projects. Based on this, the following research question has been developed to investigate the topic: "Can biophilic design be a method that increases the densification of urban areas where good living environments are maintained and used, and how will developer´s intention affect quality?” The research question is answered through three research questions that address whether it is possible to increase densification by moving green and outdoor areas on roofs and façades, what is needed to ensure that these areas are used and maintained, and finally whether the owner's intention with the building has any impact on the final quality. To answer the question, a qualitative approach has been conducted through semi-structured interviews with key players such as property developers and municipalities. In the results chapter we see that biophilic design is not a well-known concept, but overall, a positive attitude towards biophilic design. Two of the players are interested in using the method, with one stating that biophilic design may be the standard method in the future, instead of using the blue-green factor. The findings also show that there is some agreement on barriers in increasing densification, all of which highlight requirements for outdoor and play areas, sunlight, and other strict requirements as barriers. The conclusion is that biophilic design can become a method that increases densification where good living environments are maintained and used, but that biophilic design must be developed for it to become a full-fledged tool. The developer’s intention with the building has a lot to say for final quality and execution, therefore developers and municipalities should be given new or better incentives to develop projects of higher quality than today’s standard for establishing sustainable buildings and areas.