| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven har vært å undersøke hvordan en kan tilrettelegge for sykkelinfrastruktur i en by som favoriserer bilen. Stadig utvikling av byene våre krever effektiv arealutnyttelse, og ved å trekke mennesket tilbake i byen bidrar man til å dekke både de sosiale og miljømessige aspektene ved bærekraft. Etablering av infrastruktur for sykling er prosjekter som bringer med seg store endringer, både strukturelt og kulturelt. Samtidig er det mange ulike faktorer som avgjør kompleksiteten av tiltakene, og dette vil variere fra sted til sted. For Narvik, som er case i denne oppgaven, er terrengvariasjon en av de største.
I litteraturstudiet kommer det frem at syklister er forskjellige, og alle har ulike krav til sykling. For å engasjere og rekruttere syklister er man avhengig av å ta dette med i betraktningen. Til tross for at mange mener at klima og topografi er den største bidragsyteren på om man velger å sykle eller ikke, viser studier at det er nettopp infrastruktur som er den største faktoren for valg av transportmiddel. Nye og uerfarne syklister vil kvie seg for å sykle i kjørebanen og det kan være vanskelig å navigere seg mellom fotgjengere på fortau. Det er nettopp denne gruppen man må planlegge for, og det gjøres ved å skape trygge og attraktive sykkelruter.
Stedsanalysen for Narvik viser at det i dag eksisterer minimalt med sykkelinfrastruktur, og man har derfor blanke ark som utgangspunkt. Utfordringene i byen som bratte bakker, ustabilt vær og en stor kultur for å kjøre bil til målpunktene gjør at en transformasjon vil kreve god planlegging, både for å engasjere og etablere.
På bakgrunn av litteratur og stedsanalyse kommer oppgaven med forslag på to gater som kan transformeres; Dronningensgate og Frydenlundgata. Gatene er sentrale ferdselsårer i byen og ligger på hver sin side av Kongensgate (E6) og jernbanen. Det har lenge vært snakk om at E6 skal ut av byen og at Kongensgate i den sammenheng kan gjennomgå en transformasjon, men det er en stor uvisshet om at det kommer til å skje. Ved å etablere sykkelinfrastruktur på begge sider av Kongensgate, kan det være starten på et større sammenhengende sykkelnettverk uavhengig av om E6 legges ut av byen. På den måten kan man se tiltak i nærmere fremtid, i stede for å vente på noe som kanskje aldri kommer. | |
| dc.description.abstract | The purpose of the assignment has been to investigate how to facilitate bicycle infrastructure in a car-centric city. The continuous development of our cities requires efficient land use, and by bringing people back into the city, we contribute to addressing both the social and environmental aspects of sustainability. Establishing cycling infrastructure is a project that brings about significant changes, both structurally and culturally. At the same time, there are many different factors that determine the complexity of the measures, and this will vary from place to place. For Narvik, which is the case in this assignment, topographical variation is one of the largest factors.
The literature study reveals that cyclists are diverse, and each has different requirements for cycling. To engage and recruit cyclists, it is necessary to take this into consideration. Despite many believing that climate and topography are the biggest contributors to whether one chooses to cycle or not, studies show that infrastructure is precisely the biggest factor in the choice of transportation. New and inexperienced cyclists will hesitate to ride in the traffic lane, and it can be difficult to navigate between pedestrians on the sidewalk. It is precisely this group that needs to be planned for, and this is done by creating safe and attractive bike routes.
The site analysis for Narvik shows that there is currently minimal bicycle infrastructure, providing a blank canvas to start with. The challenges in the city, such as steep hills, unstable weather, and a strong car culture for reaching destinations, require careful planning for engagement and establishment of infrastructure.
Based on the literature and site analysis, the assignment proposes two streets that can be transformed: Dronningensgate and Frydenlundgata. These streets are central thoroughfares in the city, located on opposite sides of Kongensgate (E6) and the railway. There has long been talk of removing E6 from the city, which could lead to a transformation of Kongensgate, but there is uncertainty about whether it will happen. By establishing bicycle infrastructure on both sides of Kongensgate, it can be the beginning of a larger connected bicycle network, regardless of whether E6 is relocated. In this way, actions can be taken in the near future instead of waiting for something that may never happen. | |
