En kvantitativ studie av elevers erfaringer med rådgivning om utdanningsvalg, på studieforberedende utdanningsprogram

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke elevers erfaring med rådgivning om utdanningsvalg på studieforberedende utdanningsprogram. Studien er gjort i samarbeid med Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Det er benyttet en kvantitativ metode, med et bekvemmelighetsutvalg på 1260 elever fra VG3 studieforberedende på 13 ulike skoler i tidligere Sør-Trøndelag fylke. For å undersøkes sammenhengen mellom variablene i oppgaven ble det benyttet deskriptiv statistikk og regresjonsanalyse. Studiens problemstilling er: Hvor viktig har rådgiver vært som informasjonskilde for elever på studieforberedende, og hva kjennetegner elever som opplever at rådgiver har vært viktig for deres valg av studium? Studien gir et innblikk i hvilken betydning skolens utdannings- og yrkesrådgiver har vært for elevenes valg. Sentrale funn i studien viser at majoriteten av elevene opplever internett og foreldre som den viktigste informasjonskilden for sitt valg av studium etter videregående. Mindre enn halvparten av de spurte hadde snakket med skolens rådgiver. Av de elevene som hadde vært til samtale, opplevde halvparten at samtalen var viktig. Gjennom regresjonsanalyse har jeg prøvd å forklare hvilke faktorer som kjennetegner elever som opplever at rådgiver har vært viktig for deres valg av studium. Hovedfunn er at elever med lave skoleprestasjoner og mor med lav utdanning erfarte samtalen med rådgiver som mer viktig enn andre elever. Dette er en gruppe elever som kan trenge tilpasset og støttende karriereveiledning. Rådgivningen viktig for blant annet å utjevne sosiale forskjeller slik som beskrevet i opplæringsloven. Resultatene viser at det er grunn til å se på om det burde innføres et karriereveiledningsfag for elever på studieforberedende program, slik som det ble anbefalt i NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn (NOU, 2016: 7).

The purpose of this study is to investigate students in upper secondary school/academic pathway, experiences with the school counseling. The study was conducted in collaboration with the Department of Education and Lifelong Learning at NTNU. A quantitative method has been used, includes 1,260 respondents/students from thirteen different schools in the former Sør-Trøndelag county. To investigate the relationship between the variables in the task, descriptive statistics and regression analysis was used. The study's research question is: How important has the school counsellors been as a source of information for students in upper secondary school/academic pathway, and what characterizes students who felt that career guidance has been important for their choice of education? The study gives an insight into how important the School's Counsellors has been to the student’s educational choices. Key findings in the study shows that most of the student’s experience the internet and parents as the most important source of information for their educational choices after upper secondary school. Less than 50 % of the respondents had spoken to the school counsellor. Of the students who had attended the interview, approximate 50 % felt that the interview was important. Through regression analysis, I discussed which factors characterize students who felt that a career counsellor has been important for their educational choices. The main finding is that students with low educational achievements and mothers with low education experienced the conversation with a counselor as more important than other students. This is a group of students who may need supportive career guidance. The counseling is important to, among other things, prevent social differences as described in the laws that regulates education in Norway (Opplæringslova, 1998). The results shows that there is reason to consider whether a program called Educational Choice should be introduced for students in upper secondary school/academic pathway, as was recommended in NOU 2016:7 (NOU, 2016: 7).