Det er mye lettere å snakke om Napoleon enn underliv

Abstract

Denne oppgaven utforsker seksualisert medieinnhold i skolen, og hvilken didaktisk tilnærming læreren har til temaet i både formelle og uformelle læringssituasjoner. Forskning viser at barn og unge vokser opp i en tid hvor mediepraksisene våre er i endring, og alderen på barn synker årlig for første gang de ser pornografisk innhold. Siden barn tilbringer mye av sin våkne tid i skolen, utvikles lærerrollen til å bli i større grad ansvarliggjort, og det forventes at de skal være mer enn kun en underviser. Dette har blitt adressert gjennom følgende problemstilling:

Hvilke faktorer spiller inn på læreres didaktiske tilnærming til undervisning om seksualisert medieinnhold på mellomtrinnet?

Problemstillingen har blitt besvart ved et teoretisk rammeverk av pedagogisk og mediepedagogisk teori. Studien baserer seg på data fra fem kvalitative dybdeintervjuer - fire yrkesaktive lærere på mellomtrinnet og en lærerstudent. Ut ifra et sosialkonstruktivisitsk og hermeneutisk ståsted ble det valgt en refleksiv tematisk analyse. I analysearbeidet ble det konstruert tre hovedtemaer som alle er relevante til å adressere studiens problemstilling som en helhet: Elevens komplekse mediepraksis, Lærerrollen som identitetsmarkør og Seksualitetsdidaktikk.

Sentrale funn fra det empiriske datamaterialet viser at lærerens tilnærming til seksualisert medieinnhold er variert, flerfoldig og påvirkes av flere faktorer. De tydeligste faktorene som påvirker deres didaktiske tilnærming til seksualisert medieinnhold er: kunnskap, kompetanse, holdninger, verdier og forventninger og erfaringer. Denne studien gir viktige innsikter i forholdet mellom læreren sin rolle i skolen og didaktiske tilnærming til seksualisert medieinnhold. Den viser ytterligere behovet for en felles tilnærming til seksualitetsundervisingen i den norske skolen, for å sikre undervisningens kvalitet. Å finne en god balanse mellom lærernes erfaringer, kunnskap, holdninger, verdier og forventninger fra elever, skolen, foreldrene og lærerne selv er essensielt for å skape en helhetlig didaktisk tilnærming til undervisning om seksualitet og seksualisert medieinnhold. Min forskning bidrar med å fremheve lærerens stemme, og tydeliggjør behovet for videre forsking og diskusjoner rundt tema.

This thesis explores sexualized media content in schools and the teacher's didactic approach to the topic in both formal and informal learning situations. Research shows that children and young people are growing up in a time when our media practices are changing, and the age at which children first encounter pornographic content is younger than ever. Since children spend a significant amount of their waking hours in school, the role of the teacher is evolving to become more accountable, and they are expected to be more than just instructors. This has been addressed through the following research question: What factors influence teachers' didactic approach to teaching about sexualized media content in intermediate grades? The research question has been answered through a theoretical framework of pedagogical and media pedagogical theory. The study is based on data from five qualitative in-depth interviews - four practicing teachers in primary and secondary school and one teacher student. Based on a social constructivist and hermeneutic perspective, a reflexive thematic analysis was chosen. In the analysis, three main themes were constructed, all relevant to addressing the research question as a whole: The student's complex media practices, the teacher's role as an identity marker, and sex education. Key findings from the empirical data show that teachers' approach to sexualized media content is varied, diverse, and influenced by multiple factors. The most significant factors affecting their didactic approach to sexualized media content are: knowledge, competence, attitudes, values and expectations, and experiences. This study provides important insights into the relationship between the teacher's role in school and the didactic approach to sexualized media content. It further demonstrates the need for a common approach to sex education in Norwegian schools to ensure the quality of instruction. Finding a good balance between teachers' experiences, knowledge, attitudes, values, and expectations from students, schools, parents, and the teachers themselves is essential to create a comprehensive didactic approach to teaching about sexuality and sexualized media content. My research contributes to highlighting the teacher's voice and emphasizes the need for further research and discussions on the topic.