Karriereveiledning i den videregående skolen

Abstract

I denne kvalitative studien presenteres fire karriereveilederes erfaringer, opplevelser og meninger om hvordan det er å arbeide som karriereveileder i den videregående skolen. Oppgaven tar for seg deres opplevelse av å arbeide med ulike elever og hvordan de kan hjelper de til å ta forskjellige karrierevalg. Det vil også bli belyst ulike utfordringer og muligheter som ligger i deres hverdag. Med utgangspunkt i en hermeneutisk tilnærming er datamaterialet hentet inn gjennom dybdeintervjuer. Aksel Tjoras SDI-modell har vær utgangspunktet for analysen, og har resultert i 3 hovedkategorier. Den første hovedkategorien er «Karriereveileder i den videregående skole» som tar for seg ulike arbeidsoppgaver som karriereveiledere besitter, ulike ressurser som brukes, hvordan de hjelper elevene med å ta karrierevalg, samt motivasjon og selvinnsikt. Den andre kategorien «Utfordringer gir muligheter» trekker frem ulike utfordringer med det å være karriereveileder som for liten tid, ikke ren karriereveilederstilling og at det opprinnelig skal være hele skolens ansvar, samt utfordringer som ligger i det å skulle veilede elever på yrkesfag framfor studiespesialisering. I tillegg trekkes det frem situasjoner som kan gjøre hverdagen til karriereveiledere lettere. Den siste kategorien «Andre karrierevalg enn høyere utdanning» tar for seg de andre mulighetene elevene har som å gå forsvaret, ta friår, folkehøyskole og skaffe seg arbeidserfaring fremfor det å skulle søke høyere utdanning.

Oppgavens hovedfunn er at karriereveiledere har mange flere arbeidsoppgaver enn det en utenforstående kan tenke seg. Innen havet med oppgaver skal de også styrke elevenes tro på seg selv, styrke deres motivasjon, utruste de med riktige verktøy, og gjøre de i stand til å ta hånd om sin egen læring. Elevene skal selv arbeide mot å finne det karrierevalget som de føler er det riktige, og karriereveiledere skal legge til rette for at de får karrierekompetansen til å nettopp gjøre det. Dermed er det kanskje ikke så rart at utfordringer som for liten tid til både gjennomføring og bli godt nok kjent med elevene kommer til syne. I tillegg føler mange av informantene at de sitter med oppgaven om karriereveiledning alene, selv om det skal være hele skolen ansvar. Det legges også vekt på at karriereveiledere bør være en ren stillingsprosent, uten andre oppgaver, slik at de fult og helt kan fokusere på karriereveiledningens mange oppgaver.

This qualitative study will present what it is like to work as a career counselor in upper secondary school based on the knowledge, experience, and opinions of four career counselors. The study will address the counselors’ experiences with handling different students and how they choose to help them make their own career choices. Additionally, the various challenges and opportunities they have faced in their profession. The data was obtained through in-depth interviews based on a hermeneutic approach and the analysis begun with Aksel Tjora’s SDI model. This resulted in three main categories. Firstly, «Career guidance in the upper secondary school», which deals with the various tasks and resources the career counselor has, how they help students to make career choices, as well as students’ motivation and self-awareness. Secondly, «Challenges give opportunities». This category highlights the different challenges that comes with working as a career counselor. Some examples of this can be limited time, additional work outside the career counseling role, skewed allocation of responsibility and challenges to work with students with different subjects. It will also be highlighted situations that can make careers conselors’ workday easier. Lastly, «Other career choices than higher education». The students also have different options after they finish upper secondary school other than higher education, such as joining the military, taking a gap year, “folkehøgskole” or gaining work experience rather than getting a higher education.

The main findings in this thesis are that career counselors have many roles and task, even more than an outsider might think. In addition to the sea of tasks, the career counselor must strengthen the students’ belief in themselves, increase their motivation and equip them with the right tools and enable them to take care of their own career path. Even though the career counselor must facilitate for the students to have the right skills to achieve this, it is the students themselves that must work towards finding their own career choice. Thus, it might not be surprising that the informants struggle with time management and sufficiently attending to each individual student. Besides, many informants feel that they are left to handle the career guidance alone, even though it should be the whole schools’ responsibility. Overall, the career counselor position should mainly involve career guidance, so that they can better allocate time and effort into preparing the students for future career choices.