Alternativ og supplerende kommunikasjon og digitale talemaskiner

Abstract

Som spesialpedagog med arbeid innenfor Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK), er det mange tekniske hjelpemidler man må sette seg inn i. Dette kan variere fra ulike dataprogrammer for å lage tematavler, til implementering av digitale talemaskiner. Dette forskningsprosjektet gir innsikt i sistnevnte og fokuserer på spesialpedagogers erfaringer med digitale talemaskiner. Forskningsspørsmålene som danner grunnlaget for prosjektet er:

Hvordan oppleves arbeidet med digitale talemaskiner for spesialpedagoger på kompetanse-avdelinger i grunnskolen?

Hvordan oppleves brukervennligheten til digitale talemaskiner for spesialpedagoger på kompetanseavdelinger i grunnskolen?

Prosjektet baserer seg på kvalitativ metode med dybdeintervju som datainnsamlingsmetode. Det ble gjennomført intervjuer med tre informanter som har erfaring med digitale talemaskiner. Teorigrunnlaget for prosjektet tar utgangspunkt i begreper innenfor ASK, lærer- og spesialpedagogrollen, samt brukervennlighet knyttet til digitale talemaskiner og kommunikasjonshjelpemidler.

Studiens funn viser at det er viktig at digitale talemaskiner er pålitelige når det kommer til både maskinvare og programvare, og at de er enkle å forstå og bruke. Holdningen og mestringstroen man som spesialpedagog har når man skal lære seg digitale talemaskiner, er også avgjørende. Informantene opplevde støttende omgivelser, som tid til opplæring i digitale talemaskiner og at arbeidsplassen har ASK som fagområde, som positivt. Det var også betryggende å ha ressurspersoner på arbeidsplassen innen ASK og digitale talemaskiner. Videre ble tilgang på faste kontaktpersoner hos leverandørens supportsenter for de digitale talemaskinene verdsatt. Det opplevdes generelt greit å få tilgang til maskinene, men hvis de skulle bli ødelagt, opplevdes reparasjonstiden som for lang og som en hindring for vellykket implementering. Derfor var det viktig med sikkerhetskopier på alternative enheter som en reserveløsning.

As a special needs educator working in the field of Alternative and Augmentative Communication (AAC), there are many technical aids one needs to familiarize oneself with. This can range from various software programs for creating paper-based communication aids to the implementation and use of digital speech generating devices. This research project provides insights into the latter and focuses on special needs educators' experiences with digital speech generating devices. The research questions forming the basis of the project are:

How do special needs educators in special needs departments in primary schools experience working with digital speech generating devices?

How do special needs educators in special needs departments in primary schools experience the user-friendliness of digital speech devices?

The project is based on a qualitative method with in-depth interviews as the data collection method. Interviews were conducted with three informants who have experience with digital speech generating devices. The theoretical framework of the project is based on terms within AAC, teacher and special needs educator roles, as well as user-friendliness related to digital speech devices and communication aids. The findings of the study indicate that it is important for digital speech generating devices to be reliable in terms of both hardware and software, and that they are easy to understand and use. The attitude and self-efficacy of the special needs educator when learning digital speech devices is also crucial. The informants experienced supportive environments in the workplace, such as having time for training in digital speech devices and the workplace emphasizing AAC as a field of expertise, as positive. It was also reassuring to have dedicated AAC and digital speech devices personnel at the workplace. Furthermore, having dedicated contact persons at the supplier's support center for the digital speech devices was valued. It was generally easy to get access to the devices, but if they were to be damaged, the repair time was perceived as too long and a barrier to successful implementation. Therefore, it was important to have backups on alternative devices as a contingency plan.