Stamming i barnehagen "Et tema det burde vært mer opplyst om"

Abstract

«Fint at det blir belyst. Sjelden at det er fokus på temaet. Mulig det er lite av det…» Utsagnet er hentet fra en informant i studien, som omhandler barnehagelæreres praksis i møte med stamming. Formål med studien er å kartlegge barnehagelæreres kunnskap og praksis på stamming, og fremme nyere kunnskap. Studien kan bidra til økt fokus og kunnskap på stamming, som igjen kan medføre at flere barn får tidlig oppfølging for sine taleflytvansker. Forskning viser at utviklingsmessig stamming gjerne debuterer i barnehagealder, og rundt 11 % av alle barn stammer ved 4 års alder. Mange barn slutter etter hvert å stamme, og i voksen alder stammer rundt 1 %. Stamming er et område som berører flere barnehagebarn enn man tidligere har trodd. Tidligere studier har vist at barnehagelærere har lite kunnskap og erfaringer med stamming, noe som blir bekreftet gjennom funn i denne studien. Som tidligere barnehagelærer og spesialpedagog kunne jeg kjenne meg igjen i et lavt kunnskapsnivå, og dette ga motivasjon til å sette fokus på stamming i studien. Studien er inspirert av Effective Stuttering Treatment-prosjektet (EST-prosjektet) som har gjort lignende undersøkelser. Studiens problemstilling er Hvilke erfaringer har barnehagelærere med identifisering og oppfølging av barnehagebarn med stamming? Problemstillingen ble undersøkt gjennom 4 forskningsspørsmål: 1) Hvilke forhold i barnehagebarns kommunikasjon og adferd vektlegges av barnehagelærere ved identifisering av stamming? 2) Hvilke forhold eller risikofaktorer vektlegges av barnehagelærere i vurdering av behov for oppfølging av stamming hos barnehagebarn? 3) Hvilke tilpasninger i kommunikasjonen og miljøet vektlegges av barnehagelærere i møte med barnehagebarn som stammer? 4) Hvilke fremgangsmåter og råd vektlegges av barnehagelærere i møte med foresatte ved mistanke om stamming? Studien er en empirisk undersøkelse blant barnehagelærere, spesialpedagoger og styrere ansatt i barnehage. Jeg benyttet kvantitativ metode, og er en tverrsnitts-undersøkelse med et digitalt spørreskjema. Studien består av svar fra 19 informanter. Studien fant usikkerhet og mangel på kunnskap i identifisering av stamming, og flere informanter beskrev behov for mer kunnskap. Funn viste at det mest gjenkjennbare trekket på stamming var repetisjoner av lyder og deler av ord. Informantene rapporterte usikkerhet i hva som skiller stamming og normal ikke-flytende tale, eller stotring, som er begrepet rammeplan for barnehagen benytter. Informantene viste en helhetlig forståelse i vurdering av oppfølging, og funn viste flere aktuelle tilpasninger i kommunikasjon og miljø. I møte med foresatte rapporterte informantene aktuelle fremgangsmåter og råd for hvordan barnehagelærere kan støtte barn med tidlig stamming, og søke hjelp. Et funn som skilte seg ut i studien var tiltaket «Å gi barnet tid til å fullføre det barnet vil si». Rådet viste seg både som tilpasning i kommunikasjon med barnet, som råd fra logoped, og som anbefaling til foresatte. Alle informantene som hadde mottatt råd fra annen faggruppe, fikk råd fra logoped. Dette bekrefter viktighet av tilgjengelig logoped med kompetanse på stamming, for samarbeid og veiledning. Tiltak er avhengig av at stamming hos barn identifiseres. Barnehageansatte har et mandat i å følge opp barn med kommunikasjonsvansker ut fra rammeplan. Økt fokus og kunnskap i utdanningsinstitusjoner og utvikling av retningslinjer for praksis, kan utgjøre en forskjell i tidlig innsats rundt barnehagebarn med stamming, og mer likeverdig behandling. Retningslinjer kan understøtte barnehagelæreres, logopeders og utdanningsinstitusjoners praksis.

"It's good that it's being highlighted. The topic is rarely in focus. Possibly there's not much of it..." The statement was taken from an informant in the study, which deals with kindergarten teachers' practice in the encounter with stuttering. The purpose of the study is to survey preschool teachers' knowledge and practice of stuttering, and to promote recent knowledge. The study can contribute to increased focus and knowledge on stuttering, which in turn may lead to more children receiving early follow-up for their speech fluency difficulties. Research shows that developmental stuttering tends to start at kindergarten age, and around 11% of all children stutter by age 4. Many children eventually stop stuttering, and in adulthood around 1% stutter. Stuttering is an area that affects more kindergarten children than previously thought. Previous studies have shown that kindergarten teachers have little knowledge and experience with stuttering, which is confirmed by the findings of this study. As an earlier kindergarten teacher and special educator, I could recognise myself in a low level of knowledge. This gave me motivation to focus on stuttering in the study. The study is inspired by the Effective Stuttering Treatment project (EST project) with similar research. The study's research question is: What experiences do kindergarten teachers have with identification and follow-up of kindergarten children with stuttering? Problemming was investigated through 4 research questions: 1) What factors in kindergarten children's communication and behaviour are emphasized by kindergarten teachers when identifying stuttering? 2) What factors or risk factors are emphasised by kindergarten teachers when assessing the need for follow-up of stuttering in kindergarten children? 3) What adaptations in communication and environment are emphasized by kindergarten teachers in their encounters with kindergarten children who stutter? 4) What procedures and advice are emphasised by kindergarten teachers in their encounters with parents in cases of suspected stuttering? The study is an empirical study among kindergarten teachers, special needs teachers and managers employed in kindergartens. I used quantitative method, and It's a cross-sectional survey with a digital questionnaire. The study consists of responses from 19 informants. The study found insecurity and lack of knowledge in identification of stuttering, and several informants described the need of more knowledge. Findings showed that the most recognizable feature of stuttering was the repetition of sounds and parts of words. The informants reported uncertainty as to what distinguish stuttering and normal non-fluency speech, or “stotring”, which is the concept used in the framework plan for kindergartens. The informants showed a holistic understanding in the assessment of follow-up, and findings showed several relevant adaptations in communication and environment. In their encounters with parents, the informants reported relevant procedures and advice in how kindergarten teachers can support children with stuttering, and seek help. A finding that stood out in the study was the intervention “Giving the child time to complete what the child wants to say”. The advice appeared both as an adaptation in communication with the child, as an advice from a speech-language therapists, and as a recommendation to parents. All the informants who had received advice from another professional group, received advice from speech-language pathologists. This confirms the importance of available speech-language pathologist with expertise in stuttering, for cooperation and guidance. Interventions depend on the identification of stuttering in children. Kindergarten employees have a mandate to follow up children with communication difficulties based on the framework plan. Increased focus and knowledge in educational institutions and development of guidelines for practice, can make a difference in intervention to kindergarten children with stuttering, and more equal treatment. Guidelines can support the practice of kindergarten teachers, speech-language pathologists and educational institutions.