Fuck the system. A diffractive analysis about trumpet and balls.

Abstract

Dette forskningsprosjektet er en post-kvalitativ studie som baserer seg på data generert gjennom et performativt forskningsdesign. Målet har vært å skape en praksis og, gjennom denne praksisskapingen, utforske hva som skjer når vi bryter med konvensjonelle normer for undervisning og utøvelse av musikk som har blitt svært spesialisert og vestliggjort i dagens samfunn. Praksisen som oppsto er forankret i perspektivet kulturell relevans, her forstått i vid forstand, der jeg som underviser og tilrettelegger fokuserte på å skape et inkluderende rom der all musikk er velkommen. Ved å gjøre dette pakker to musikkelever og jeg ut, og utforsker våre egne bakgrunner og interesser gjennom diskusjoner. Deltakernes individuelle og vår felles spilling har også spilt en viktig rolle i å skape praksisen. Dataene som oppsto gjennom prosessen med å skape en praksis, ble senere studert gjennom tidligere diskusjoner, observasjoner og et teoretisk blikk. Analysen er gjort ved hjelp av diffraktiv analyse der jeg snitter i dataen som kommer frem og dykker inn i det som oppstår. Resultatene fra diskusjonene, observasjonene og analysene, og det å skape praksis, har gitt innsikt i hva som skjer når man fjerner normer og regler for hva som er "riktig" i musikk, og også hvordan dette skaper et rom for musikkelever til å uttrykke det de faktisk ønsker. Videre kan resultatene vise at fokus på spesialisering i musikk kan føre til kjønns- og kulturundertrykkelse, men at derimot fokus på aksept av kulturer kan føre til økt engasjement og musikalitet.

This research project is a post-qualitative study that relies on data generated through a performative research design. The objective has been to create a practice and, through this practice-making, explore what happens when we break conventional norms for teaching and making music which has become highly specialized and Westernized in today's society. The practice that arose is based in the perspective of cultural relevance, in a broad sense, where I as a teacher and facilitator focused on creating an inclusive space where all music is welcome. In doing this, two music students and I unpack and explore our own backgrounds and interests through discussions. The participants playing and our collaborative performances have also played a vital part in creating the practice. The data was created through the process of creating a practice, was later revisited through the lenses of the earlier discussions, my emergent findings- and read theoretical words. This was done through a diffractive analysis where I ‘cut’ into the data and dive into what arises. The results from the discussions, performances, observations, and analysis, and creating the practice, have resulted in insight into what happens when removing norms and rules for what is “correct” in music, and also, how this creates a space for music students to express what they actually want. Moreover, the results may show that a focus on specialization in music can lead to gender and cultural oppression and that a focus on acceptance of cultures can result in increased engagement and musicianship.