Samskaping på nabolagsnivå

Abstract

Masteroppgaven søker å identifisere metoder og beste praksis for å lykkes med samskaping på nabolagsnivå i utforming av byrom. Målet er å bidra til bedre beslutningsprosesser og planlegging av fysiske omgivelser. Samskaping innebærer samarbeid mellom offentlige, private og sivile aktører gjennom kunnskapsdeling og ressursutveksling, og involverer beboere aktivt i planleggingsprosesser for å bidra med kunnskap og perspektiver. Dette kan skape en inkluderende tilnærming til planlegging og bidra til å skape byrom som gagner fellesskapet. Bydelen Møllenberg i Trondheim kommune utmerker seg med høy andel utleieboliger og kommunale boliger, økende hyblifisering, forringet bomiljø og dårlig ivaretagelse at bydelens verneverdige boligmasse. Med bakgrunn i problemene på Møllenberg ble det i 2022 igangsatt et prosjekt for å bedre de fysiske og sosiale forholdene. Prosjektet har fått navnet Møllenbergprosjektet. Denne studien fokuserer på pilot gårdsrom-prosjektet som ligger innunder Møllenbergprosjektet. Prosjektet er et samskapingsprosjekt for oppgradering av gårdsrom i bydelen Møllenberg. Studien bruker deltakende observasjon, casestudier og intervjuer for å undersøke erfaringer og perspektiver knyttet til prosjektet. Formålet er å bidra med innsikt, kunnskap og anbefalinger for bruk av samskaping på nabolagsnivå som metode i utforming av byrom i arealplanlegging. Resultatene viser at det i samskapingsprosjekter på nabolagsnivå er viktig med en god forventningsavklaring både i forkant av prosjektet og underveis. Dersom man skal få en fremgang i prosjektene er det viktig med en fasilitator, samtidig er det viktig at alle deltagerne er likeverdige og at ingen overstyrer prosessen. Resultatene viser videre at dersom man gjennomfører en god samskapingsprosess vil man kunne oppnå noe større og bedre enn hva man hadde oppnådd alene. Ringvirkningene fra et samskapingsprosjekt som Pilot gårdsromprosjektet vil kunne føre til et bedret bomiljø. Videre er det viktig med et godt samarbeid. Resultatene viser også at samskaping vil kunne føre til økt eierskap, både til det fysiske, men også sosiale miljøet i nabolaget. Oppgaven munner ut i en liste med råd for gjennomføringen av tilsvarende samskapingsprosesser. Listen er å betrakte som svar på oppgavens problemstilling.

This master thesis aims to identify methods and best practices for successful co-creation at the neighborhood level in urban planning. The goal is to contribute to better decision-making processes and planning of physical environments. Co-creation involves collaboration between public, private, and civil actors through knowledge sharing and resource exchange, actively involving residents in planning processes to contribute knowledge and perspectives. This can create an inclusive approach to planning and help create urban spaces that benefit the community. The district of Møllenberg in Trondheim municipality stands out with a high proportion of rental and public housing, increasing room rental, deteriorating living environment, and poor preservation of the district's valuable housing stock. Based on the issues in Møllenberg, a project was initiated in 2022 to improve the physical and social conditions. The project is called the Møllenberg Project. This study focuses on the pilot courtyard project within the Møllenberg Project. The project is a co-creation project for the upgrade of courtyards in the Møllenberg district. The study uses participant observation, case studies, and interviews to examine experiences and perspectives related to the project. The purpose is to contribute insights, knowledge, and recommendations for the use of co-creation at the neighborhood level as a method in the design of urban spaces in spatial planning. The results show that in co-creation projects at the neighborhood level, it is important to have good clarification of expectations both prior to and during the project. To make progress in the projects, having a facilitator is crucial, while ensuring that all participants are equal and that no one dominates the process. The results further demonstrate that conducting a successful co-creation process can lead to achieving something greater and better than what could have been accomplished alone. The ripple effects from a co-creation project like the pilot courtyard project can result in an improved living environment. Collaboration is also important. The results also indicate that co-creation can lead to increased ownership, both of the physical and social environment in the neighborhood. The thesis concludes with a list of recommendations for implementing similar co-creation processes. The list serves as an answer to the thesis’ research question.