Taktisk urbanisme som et kreativt og samskapende planverktøy: En studie av deltakelse og engasjement i utforming av sosialt bærekraftige byrom på campus Gløshaugen

Abstract

En økende befolkning fører til en betydelig endring i byutviklingen og i de offentlige rommene rundt omkring i verden. Som resultat av covid-19-pandemien, har det for mange vært en bevisstgjøring i hvor viktig den sosiale dimensjonen i planlegging er. Man har sett hvor viktige de sosiale arenaer og byrommene er for opplevelsen av felleskap, fysisk aktivitet, trygghet, inkludering og som arenaer for å være alene, men likevel ikke alene. Det har de siste årene vært et større fokus på den sosiale dimensjonen, i forhold til økt involvering i byplanleggingen, for å kunne skape byer for mennesket, da det gjennom flere år har vært en nedprioritering av livet i byen. Likevel mener flere forskere og innbyggere at medvirkning gir et representativt bilde av befolkningen, og at planleggingsprosessene er nødt til å endres for å fange opp flere grupper av samfunnet . Masteroppgaven undersøker hvordan taktisk urbanisme kan skape økt engasjement og deltakelse i planleggingen av sosialt bærekraftige byrom med Campus Gløshaugen i Trondheim som casestudie. Det er mye debatt rundt utviklingen av NTNU i forhold til utforming og inkludering. Oppgaven er bestående av flere kapitler, som omhandler blant annet teoretiske rammeverk, metode, resultater og drøfting. Formålet med oppgaven er å vurdere om midlertidige tiltak kan benyttes som et planleggingsverktøy, for å lage inkluderende og sosiale bærekraftige byrom på NTNU Campus.

Resultatene viser at flere mener at de fysiske rommene på campus mangler attraktive kvaliteter for å gjøre dem mer sosial bærekraftige. Funnene viser at det midlertidige tiltaket skaper økt engasjement og oppmerksomhet rundt uterommene på campus. I tillegg viser de empiriske studiene at brukerne føler seg lite inkludert i planleggingen, da det er vanskelig å ta del i utviklingen på campus. Til tross for dette mener NTNU at de gjennomfører flere ulike medvirkningsprosesser for å få brukerne med. Likevel opplever NTNU og studenttinget det som vanskelig å engasjere studentene i utviklingen. Dette viser at man trenger nye og ulike medvirkningsprosesser, for å inkludere en bredere gruppe brukere på NTNU.

På bakgrunn av taktisk urbanisme prosjektet gjennomført i masteroppgaven, viser resultatene at flere opplever det midlertidige tiltaket som en god måte å få folk til å delta, og gjerne også få med de som ellers ikke deltar. Med bakgrunn av det teoretiske rammeverket og de empiriske studiene, har jeg konkludert med at taktisk urbanisme er et verktøy som kan benyttes for å skape økt engasjement og deltakelse i utforming av sosialt bærekraftige byrom på campus.

A growing population leads to a significant change in urban development and public spaces worldwide. As a result of the covid-19 pandemic, many have become aware of the importance of the social dimension in planning. It has been discovered how vital social arenas and urban spaces are for the experience of community, physical activity, security, and inclusion, as well as giving secluded arenas to retreat to but still not be completely isolated. In recent years, there has been a greater focus on the social dimension regarding involvement in town planning to create cities for people in contrast to the de-prioritizing of life in the city over the last several years. Nevertheless, several researchers and residents believe that participation gives a representative picture of the population and that the planning processes have to be changed to capture more groups of society.

The master's thesis examines how tactical urbanism can create increased commitment and participation in planning socially sustainable urban spaces with Campus Gløshaugen in Trondheim as a case study. There is much debate around the development of NTNU concerning design and inclusion. The thesis comprises several chapters dealing with theoretical frameworks, methodology, results, and discussion, among others. The purpose of the thesis is to assess whether temporary measures can be used as a planning tool to create inclusive and socially sustainable urban spaces on the NTNU Campus. The results show that several people believe that the physical spaces on campus lack attractive qualities to make them more socially sustainable. The findings show that the temporary measure creates increased commitment and attention to the outdoor spaces on campus. In addition, the empirical studies show that the users do not feel included in the planning, as it is challenging to participate in campus developments. Despite this, NTNU believes they carry out several different participation processes to get the users involved. Nevertheless, NTNU and the student council find engaging the students in development difficult. This shows that new and different participation processes are needed to include a wider group of users at NTNU.

Based on the tactical urbanism project conducted during this master thesis, the results show that people experience the temporary measure as a good way to get people to participate, preferably those who otherwise would not participate. Based on the theoretical frameworks and empirical studies, tactical urbanism is a tool that can be used to create increased commitment and participation in the design of socially sustainable urban spaces on campus.