dc.contributor.advisor | Narvestad, Randi | |
dc.contributor.author | Sterten, Johan Heggset | |
dc.contributor.author | Kildal, Trym Price | |
dc.date.accessioned | 2023-10-14T17:19:23Z | |
dc.date.available | 2023-10-14T17:19:23Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:147160974:91577641 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3096545 | |
dc.description.abstract | Samfunnet gjennomgår kontinuerlige endringer, og digital utvikling innen
kommunikasjonsteknologi har hatt eksponentiell vekst de siste 30 årene. Koronapandemien
tvang flere til å jobbe hjemmefra, noe som senere førte til en økning i populariteten av
fleksible arbeidsordninger. Denne oppgaven undersøker hvordan dette har påvirket
boligpreferanser, spesielt med tanke på bostedslokalisering og boligutforming. (Sterten &
Kildal, 2022)
Ettersom byggherrer er beslutningstakere i boligutviklingsprosesser, studerer denne
forskningen hvordan boligutviklere kan bruke slik informasjon for fremtidig verdiskapning.
Den overordnede problemstillingen er: "Hvordan endrer muligheten for hjemmekontor
boligkjøpers preferanser, og hvordan kan boligutviklere imøtekomme disse?" To
forskningsspørsmål som logisk bygger på hverandre, skal besvare den overordnede
problemstillingen ved hjelp av en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder.
Først innhentes relevant bakgrunnsinformasjon, etterfulgt av en kvantitativ
spørreundersøkelse og deretter kvalitative dybdeintervjuer med relevante eiendomsaktører.
Metodetriangulering benyttes for å sammenligne og tolke resultatene fra de ulike metodene.
Oppgaven starter med å belyse effektene av digitalisering på hjemmekontor og hvilke
konsekvenser hjemmekontor og hybridkontor har på samfunnet. Deretter presenteres aktuelle
løsninger for boligutforming, teknologi og fellesareal. Løsningene bidrar til arealeffektivitet
og en boligutforming som i mange tilfeller legger til rette for arbeid hjemmefra. Dette ved
enten å flytte funksjoner over til fellesareal som er tilrettelagt for hjemmekontor, eller ved at
funksjoner innad i leiligheten utformes ved hjelp av smarte løsninger. Dette danner
grunnlaget for den kvantitative undersøkelsen som viser vektingen av ulike preferanser.
Resultatene fra spørreundersøkelsen danner et tolkningsgrunnlag som videre benyttes i
dybdeintervjuer med ulike byggherrer.
Forskningen viser også en betydelig etterspørsel etter løsninger som muliggjør nærhet til
naturen. En kombinasjon av nærhet til fasiliteter og natur synes å være viktigst for beboere.
Selv om sistnevnte har høyest prioritet ved undersøkelsen, velger mange å bo i byen.
Oppgaven konkluderer med at mindre eiendomsaktører kan bidra til lønnsom utbygging i
distriktene, og at en mulig løsning er en utradisjonell tilnærming der man legger til rette for å
skape et minisamfunn. En slik løsning kan skape den ønskede kombinasjonen mellom nærhet
til natur og nærhet til sentrum. Videre konkluderes det med at fellesarealer, i form av kafeer
og lounger, har vist seg å være attraktive og kommersielt levedyktige alternativer som gir
merverdi til boligprosjekter. Disse områdene fremmer sosialt fellesskap og fleksibilitet. For
distriktsutvikling er det viktig å legge til rette for samarbeid mellom offentlige og private
aktører. Dette kan gjøres ved å skape gunstige rammebetingelser og insentiver for utbyggere.
Mange har også en positiv holdning til å flytte ut av byen, til fordel for minisamfunn i
distriktet. Implementeringen av gode fellesarealer og tiltak for å tiltrekke utbyggere kan bidra
til å skape attraktive og funksjonelle boligmiljøer som imøtekommer boligkjøperes behov og
preferanser. | |
dc.description.abstract | Society undergoes continuous changes, and digital development within communication
technology has seen exponential growth over the last 30 years. The coronavirus pandemic
forced many to work from home, which later led to an increase in the popularity of flexible
work arrangements. This thesis examines how this has affected housing preferences,
particularly in terms of residential location and housing design.
As builders are decision-makers in housing development processes, this research investigates
how housing developers can use such information for future value creation. The overall
research question is: "How does the opportunity for remote work change the preferences of
home buyers, and how can housing developers accommodate these?" Two research questions
that logically build on each other will answer the overarching issue using a combination of
quantitative and qualitative methods.
First, relevant background information is collected, followed by a quantitative survey and
then qualitative in-depth interviews with relevant real estate actors. Method triangulation is
used to compare and interpret the results from the different methods.
The thesis begins by highlighting the effects of digitization on remote work and what
consequences remote and hybrid office work have on society. It then presents current
solutions for housing design, technology, and common areas. The solutions contribute to
space efficiency and a housing design that, in many cases, facilitates work from home. This is
either by moving functions over to common areas that are adapted for remote work or by
designing functions within the apartment using smart solutions. This forms the basis for the
quantitative survey that shows the weighting of different preferences. The results from the
survey provide an interpretive basis further used in in-depth interviews with various builders.
The research also shows that there is a significant demand for solutions enabling proximity to
nature. A combination of proximity to amenities and nature seems to be most important for
residents. While the latter has the highest priority in the survey, many still choose to live in
the city.
The thesis concludes that smaller real estate actors can contribute to profitable development
in the districts, and that a possible solution is an unconventional approach where the aim is to
create a mini-community. Such a solution can create the desired combination of proximity to
nature and proximity to the city center. Furthermore, it is concluded that common areas, in
the form of cafes and lounges, have proven to be attractive and commercially viable
alternatives that add value to housing projects. These areas promote social community and
flexibility. For district development, it is essential to facilitate cooperation between public
and private actors. This can be done by creating favorable framework conditions and
incentives for developers. There is also a positive attitude among many people towards
moving out of the city and into mini-communities in the district. The implementation of good
common areas and measures to attract developers can contribute to creating attractive and
functional housing environments that meet the needs and preferences of home buyers. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Fremtidens boligpreferanser: Hvordan boligutviklere kan imøtekomme nye
behov | |
dc.type | Master thesis | |