BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING Fra grå flater til grønne møteplasser i Raufoss sentrum

Abstract

Byutviklingen har tradisjonelt vært preget av å tilpasse seg bilens behov. Dette har ført til en omfattende transportstruktur og store arealer som går til parkeringsplasser. Et bybilde med store arealer til parkering vil oppleves som grå og kan bidra til at innbyggerne velger å bruke bilen for å komme seg rundt, selv for korte avstander.

Med tanke på den pågående klimakrisen vil det være verdt å vurdere alternative måter å planlegge byene på, som for eksempel å legge til rette for gange og sykling, og å utvikle byrom som er attraktive og som inviterer til aktivitet og samvær. Dette kan bidra til å skape en mer livskraftig og bærekraftig by, og kan være med på å gjøre innbyggerne mer aktive og friske.

Denne oppgaven tar er et utgangspunkt i et øsnke fra Vestre Toten kommune om å gjøre Raufoss sentrum mer bærekraftig. Gjennom studien ble det avdekket et behov for å tranformere de store grå flatene som er i sentrum. Det var et stort ønske fra intervjuobjektene å skape flere byrom og ny bebyggelse som innbyggerne kan bruke som møteplasser. Raufoss vil få en eldrebølge utifra statestikken om befolkningen i Raufoss. Viktigheten med å legge til rette for boliger og byrom som mennekser i alle aldre kan bruke er nødvendig.

For å løse denne oppgaven, ble det gjennomført en teoretisk studie og en stedsanalyse. Analysene avdekket styrker og svakheter som karakteriserer Raufoss sentrum. Utifra funnene har det blitt laget noen generelle strategier som kan være en veileder for hvordan planleggere i små byer og tettsteder kan jobbe mot en mer bærekraftig utvikling. Strategiene er på mange måter svar på forskningsspørsmålet:

“Hvordan kan man utvikle sentrum til å bli et mer bærekraftig?”

På bakgrunn av teori, analyser, intervju og strategier ble det utarbeidet en overordnet plan som illustrerer hvordan man som planlegger, i tett sammarbeid med landskapsarkitekter og andre fag, kan utforme byer og tettsteder med fokus på grønn og sosial bærekraft. Under anbefalingene konkluderes og diskuteres det hvorvidt forskningsspørsmålene har blitt besvart. Tilslutt reflekterer jeg over gjennomføringen av oppgaven.

Urban development has traditionally been characterized by accommodating the needs of cars. This has resulted in extensive transportation infrastructure and large areas dedicated to parking lots. A cityscape with vast parking areas can appear dull and may encourage residents to choose cars for even short distances.

Considering the ongoing climate crisis, it is worth considering alternative ways of planning cities, such as promoting walking and cycling and developing attractive urban spaces that invite activity and social interaction. This can contribute to creating a more vibrant and sustainable city, and can help make residents more active and healthy.

This task is based on a request from Vestre Toten municipality to make the center of Raufoss more sustainable. The study revealed a need to transform the large gray spaces in the city center. Interviewees expressed a strong desire to create more urban spaces and new buildings that residents can use as meeting places. Raufoss will experience an aging population based on demographic statistics. It is necessary to prioritize the provision of housing and urban spaces that people of all ages can use.

To address this task, a theoretical study and a site analysis were conducted. The analyses identified strengths and weaknesses that characterize the center of Raufoss. Based on the findings, some general strategies have been developed that can serve as guidelines for planners in small towns and settlements to work towards a more sustainable development. These strategies are, in many ways, a response to the research question:

“How can the city center be developed to become more sustainable?”

Based on theory, analyses, interviews, and strategies, an overall plan was created that illustrates how planners, in close collaboration with landscape architects and other professionals, can design cities and settlements with a focus on green and social sustainability. The recommendations conclude and discuss whether the research questions have been answered. Finally, I reflect on the implementation of the task