Er den digitale kaffepraten viktig? En kvantitativ studie om sammenhenger mellom holdning til småprat, psykologisk trygghet og virtualitet i utviklingsteam

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke sammenhenger mellom holdning til småprat, psykologisk trygghet og virtualitet i utviklingsteam. Psykologisk trygghet er viktig i team for å kunne løse komplekse og innovative problemstillinger på en mest mulig optimal måte (Edmondson, 2020). Når man har psykologisk trygghet i et team er det trygt å ta mellommenneskelig risiko. Det skapes et klima hvor man kan være seg selv og man kan si sin mening, uten å være redd for at det skal slå tilbake på en selv ved at man blir satt i forlegenhet eller straffet. Samtidig har forskning vist at småprat er assosiert med følelse av tilhørighet (Fay, 2011), nye idéer klekkes ut og usikkerhet reduseres (Ekman, 2012). Småprat er det «sosiale limet» i en organisasjon (Holmes, 2003; Holmes & Fillary, 2000). Gjennom småpraten utvikler man relasjoner, man lærer hverandre å kjenne. Innenfor IT-bransjen har mange team de siste årene fått en stadig høyere grad av virtualitet, hvor kommunikasjonen flytter seg fra å snakke sammen fysisk til digitale kommunikasjonsflater. Teamene er avhengig av psykologisk trygghet på lik linje med fysiske team for å kunne løse komplekse problemstillinger på en mest mulig optimal måte (Edmondson, 2020). Ut fra dette ble følgende problemstilling valgt: Hvilke sammenhenger er det mellom opplevelse av psykologisk trygghet, virtualitet og organisasjonens tilrettelegging for småprat og holdning til småprat?

Problemstillingen har blitt belyst ved bruk av kvantitativ metode, en spørreundersøkelse er sendt ut til medlemmer av utviklingsteam som lager programvare. Elleve firmaer har deltatt i studien, det endelige datamaterialet består av 173 respondenter. Studien bygger på en tverrsnittsundersøkelse, og basert på innhentet datamateriale er det gjennomført beskrivende analyser, prinsipal komponentanalyse, bivariat korrelasjonsanalyse og lineær regresjon.

Studiens resultater viser at det er en signifikant sammenheng mellom småprat og psykologisk trygghet. Dette funnet stemmer overens med forventningene til studien. Småprat spiller en rolle for teamprestasjoner og høykvalitets arbeidsrelasjoner (Dietmann, 2019), i tillegg har flere studier vist at høy grad av psykologisk trygghet i et team gjør at teamet presterer bedre (Baer & Frese, 2003; Edmondson, 1999; Huang & Jiang, 2012). Småprat og psykologisk trygghet korrelerer sterkt, det er derfor nødvendig med begge komponentene for å få et team i høyprestasjonssonen.

Studien viser også at det ikke er signifikant sammenheng mellom holdning til småprat og virtualitet. Dette funnet stemmer i liten grad overens med forventningene til studien. Tidligere forskning har funnet at det er krevende å bygge tillit (Eisenberg & DiTomaso, 2021) og kommunikasjonen er ineffektiv (Lechner & Mortlock, 2022) i virtuelle team. Derfor var det forventet negativ sammenheng mellom virtualitet og holdning til småprat. Mulige forklaringer til at min studie ikke fant noen sammenheng kan være at respondentene er vant med kommunikasjon på digitale flater, arbeidsoppgaver som egner seg for digital kommunikasjon og arbeidsmetodikker i teamene som innebærer en fast struktur for kommunikasjon.

Sist med ikke minst fant denne studien at det er sammenheng mellom organisasjoner sin tilrettelegging for småprat og holdning til småprat; desto mer det tilrettelegges for småprat desto mer positive er respondentene til småprat. Funnet samsvarer med forventningene, og med Dietmann (2019) sine tidligere funn om at organisasjoner kan lære ansatte opp i å beherske småprat. I den studien fant man også at når antall småprat-samtaler økte ble også teamprestasjonene bedre (Dietmann, 2019).

The purpose of this study was to investigate relationships between attitude towards small talk, psychological safety and virtuality in development teams. Psychological safety is important in teams to be able to solve complex and innovative problems in the most optimal way possible (Edmondson, 2020). When you have psychological safety in a team, it is safe to take interpersonal risks. An environment is created where you can be yourself and speak up, without being afraid that it will backfire at yourself. Research has also shown that small talk is associated with a sense of belonging (Fay, 2011), new ideas are hatched and uncertainty is reduced (Ekman, 2012). Small talk is the “social glue” in an organization (Holmes, 2003; Holmes & Fillary, 2000). Through small talk relationships develop, you get to know each other. Within the IT industry, teams in recent years have acquired an increasingly higher degree of virtuality, communication moves from talking together physically to digital communication surfaces. These teams depend on psychological safety in the same way as physical teams in order to be able to solve complex problems in the most optimal way possible (Edmondson, 2020). Based on this, the following problem was chosen: What relationships are there between psychological safety, virtuality and the organization’s facilitation of small talk and attitude towards small talk?

The problem has been elucidated using a quantitative method, a survey was sent to members of development teams who create software. Eleven companies participated in the study; the final data consists of 173 respondents. The study is based on a cross-sectional survey, data was analysed using descriptive analyses, principal component analysis, bivariate correlation analysis and linear regression.

The study's results indicate a significant correlation between attitude towards small talk and psychological safety. This finding is consistent with the expectations of the study. Small talk plays a role in team performance and high-quality working relationships (Dietmann, 2019), several studies have shown that a high degree of psychological safety in a team makes the team perform better (Baer & Frese, 2003; Edmondson, 1999; Huang & Jiang, 2012). Small talk and psychological safety correlate strongly, both components are needed to get a team into the high-performance zone.

The study also indicates that there is no significant connection between attitude towards small talk and virtuality. This finding is in little accordance with the study’s expectations. Previous research has found that building trust is challenging (Eisenberg & DiTomaso, 2021) and communication is ineffective (Lechner & Mortlock, 2022) in virtual teams. Therefore, a negative correlation was expected between virtuality and attitude towards small talk. Possible explanations for the fact that my study did not find any connection could be that respondents are used to communication on digital surfaces, work tasks are suitable for digital communication and working methods in the teams that involve a fixed structure for communication.

Last but not least, this study found that there is correlation between organizations’ facilitation of small talk and attitudes towards small talk; the more small talk is facilitated, the more positive the respondents are about small talk. The finding corresponds to expectations, and with Dietmann’s (2019) previous findings that organizations can train employees to control small talk. In her study, it was also found that when the number of small talk conversations increased, team performance also improved (Dietmann, 2019).