Disability Futures Otherwise: Forging Affective Pedagogies of Exposure in the Upper Primary EFL Classroom through Intersectional Multimodal Fantasy
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3095061Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3404]
Sammendrag
I Norge har rundt 18 % av befolkningen en funksjonsnedsettelse, som spenner fra syns-, hørsels-, tale- eller gangvansker til ulike lærevansker (Bufdir, 2021). I tillegg identifiserer 7 % av befolkningen seg som skeive (SSB, 2021), og 14 % av befolkningen er første- og andregenerasjons innvandrere (SSB, 2018). Disse tallene viser hvor viktig det er å inkludere litteratur i undervisningen som representerer og gjenspeiler mangfoldet på mellomtrinnet. Ifølge en amerikansk studie fra 2019 omhandler kun 3,4 % av utgitte bøker en karakter med funksjonshemming. Antallet hovedkarakterer som er BIPOC eller identifiserer seg som LHBTQ+, er også fraværende. Denne masteroppgaven søker å undersøke hvordan funksjonshemming representeres interseksjonelt i tre moderne multimodale fantasytekster for mellomtrinnet. Videre ønsker jeg å utforske hvordan disse representasjonene kan bidra til utviklingen av affektive pedagogikker og eksponeringspedagogikk (Dernikos, 2018) i klasserommet på mellomtrinnet i Norge. I denne avhandlingen anvender jeg to hovedteorier; kritiske studier av funksjonshemming og affektstudier i utdanning og undervisning. I tillegg bruker jeg interseksjonalitet som metode, noe som har gjort det mulig for meg å fokusere på kompleksiteten i materialene mine ved å se hvordan ulike kategorier møtes og samhandler med et tema som funksjonshemming. Dette betyr også å vurdere hvordan jeg som forsker, bøkene jeg har valgt, og forfatterne av disse, også leser og skriver interseksjonelt. Forskningsmetodene jeg har valgt er multimodal analyse og visuell semiotisk analyse. Disse har gjort det mulig for meg å undersøke hvordan ulike modaliteter samhandler for å fremstille og representere funksjonshemming på interseksjonelle måter. Videre har jeg brukt disse analytiske verktøyene for å undersøke ideene, følelsene, oppmerksomheten og responsene som disse tekstene og de ulike symbolene kan fremkalle blant elever på mellomtrinnet. Funnene viser at den interseksjonelle fremstillingene av funksjonshemming i det utvalgte materialet fremstiller funksjonshemmede karakterer som komplekse mennesker i stand til å oppnå triumfer, gjøre feil, og skape relasjoner. Resultatene poengterer også hvordan fantasysjangeren åpner for å stille spørsmål ved normative forståelser av kjønn, funksjonshemming, rase og skjæringspunktene mellom disse. Følgende representasjoner kan fremkalle en rekke ambivalente affektive reaksjoner. Følgelig konkluderer denne studien med at elever på mellomtrinnet trenger litteratur som er på nivå med befolkningsstatistikken. Å engasjere seg med multimodale fantasytekster med interseksjonelle representasjoner av funksjonshemming kan være en måte å oppnå dette på. Dermed kan denne eksponeringspedagogikken gi rom for affektive opplevelser i klasserommet og øke elevenes forståelse av funksjonshemming og andre interseksjonelle identiteter i tråd med de norske kjerneverdiene i utdanningen. In Norway, around 18% of the population is disabled, ranging from difficulties seeing, hearing, speaking, or walking, to different learning disabilities (Bufdir, 2021). In addition, 7% of the population identify as queer (SSB, 2021), and 14% of the population are first- and second-generation immigrants (SSB, 2018). These figures establish the importance of including literature that represents and reflects this diversity in the upper primary EFL classroom. However, according to a 2019 study, 3.4% of books published in the US portray a disabled character, and main characters that are BIPOC or identifying as LGBTQ+ are also absent. This master’s thesis seeks to examine how disability is represented intersectionally across three contemporary multimodal middle grade fantasy texts. I further want to explore how these representations may contribute to the development of affective pedagogies of exposure (Dernikos, 2018) in the upper primary EFL classroom in Norway. In this thesis, I draw from two main theoretical foundations, namely critical disability studies and affect studies in education. Additionally, I apply intersectionality as a methodology, which has allowed me to focus on the complexity of my materials by seeing how different categories intersect and interact with disability. I also consider how the materials chosen, I as the researcher, and the authors of the texts also write and read intersectionally. Regarding my chosen research methods, I have implemented multimodal analysis and visual semiotic analysis, which have allowed me to investigate how different modes interact to portray and represent disability in intersectional ways. Furthermore, I have used multimodal analysis and visual semiotic analysis to examine the ideas, feelings, attentions, and responses that these texts and the different modes and symbols may elicit amongst pupils in the upper primary EFL classroom. The findings reveal that the intersectional representations of disability in the chosen materials show disabled characters as complex and capable of both triumphs, mistakes, relationships, and desires. The results also suggest how the fantasy genre opens for the interrogation of normative understandings of gender, disability, race, and its intersections. In turn, these representations may elicit a series of ambivalent affective responses. Consequently, this study concludes that pupils in the upper primary EFL classroom need literature that is on par with population statistics and engaging with multimodal fantasy texts with intersectional representations of disability, such as those analyzed in this thesis, can be a way to achieve this. In turn, this pedagogy of exposure can allow for affective experiences within the space of the classroom and heighten pupils’ understanding of disability and other intersecting identities in line with the Norwegian core values of education.