En GIS-analyse av kollektivtilgjengeligheten i Trondheim kommune

Abstract

I dag er det et stadig større fokus på å redusere klimautslipp for å minske skadeomfanget forårsaket av global oppvarming. Nullvekstmålet er definert igjennom Nasjonal transportplan og er en del av byvekstavtalene til de største byene i Norge. Nullvekstmålet handler om at en ønsker å redusere klimaavtrykket forårsaket av transport, ved at en økning i antall reiser gjøres ved hjelp av kollektivtransport, sykkel eller gange. Med bakgrunn i dette er målet for denne oppgaven å undersøke tilgjengeligheten til og med kollektivtransport blant befolkningen i Trondheim. Resultatene fra oppgaven vil kunne brukes som verktøy for planleggingsmyndighetene i kommunen, og forhåpentligvis gi en pekepinn på hvilke områder som eventuelt burde forbedres. Det er benyttet punktdata med demografisk informasjon i kombinasjon med et geografisk informasjonssystem (GIS), for å beregne reisetider, samt for å se på om det er noen statistisk korrelasjon mellom tilgjengelighet og inntekt og formue Analysene har tatt for seg romlige og fysiske forhold, som avstand og tidsbruk til holdeplasser, samt frekvens og tidspunkt for avganger. Metoden tar ikke hensyn til faktorer som reisekostnader, bekvemmelighet og rutestruktur. Resultatene i denne oppgaven viser områders tilgjengelighet basert på rent romlige og fysiske forhold, og tar ikke hensyn til andre faktorer som også er med på å påvirke folks tilgjengelighet. Resultatene gir derfor et bilde av den rent fysiske tilgjengeligheten, men oppgaven er ikke detaljert nok til å kunne gi en fullkommen og detaljert beskrivelse av tilgjengeligheten til befolkningen i Trondheim kommune.

There is an increasing focus on reducing carbon emissions to mitigate the impact of global warming. The zero-growth target is defined through the National Transport Plan and is part of the urban growth agreements in the largest cities in Norway. The zero-growth target aims to reduce the carbon footprint caused by transportation by increasing the use of public transport, cycling, or walking. Based on this, the objective of this study is to investigate the accessibility to public transport among the population in Trondheim. The results of this study can be used as a tool for planning authorities in the municipality and hopefully provide an indication of areas that may need improvement.

Point data with demographic information has been used in combination with a geographic information system (GIS) to calculate travel times and examine any statistical correlation between accessibility and income and wealth. The analyses have considered spatial and physical factors such as distance and travel time to stops, as well as frequency and timing of departures. The method does not consider factors such as travel costs, convenience, and route structure.

The results of this study show the accessibility of areas based solely on spatial and physical factors and do not consider other factors that also influence people's accessibility. Therefore, the results provide a picture of purely physical accessibility, but the study is not detailed enough to provide a complete and detailed description of the accessibility for the population in Trondheim municipality.