Tre logopeders refleksjoner om forebygging av dysleksi i barnehagen og på 1.trinn i grunnskolen En tematisk analyse av intervju

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Dysleksi er en vanske som gir utfordringer med nøyaktig og flytende lesing og staving (Klinkenberg et al., 2021, s. 26). Denne vansken kan gjøre skolegang og videre utdanning utfordrende og sekundærvansker, slik som selvbildeproblematikk, kan utvikle seg (Halaas Lyster, 2019, s. 10). Forskning viser at dersom en iverksetter tidlige tiltak vil dette kunne ha positiv effekt, og denne effekten ser ut til å være størst dersom hjelpen gis i førskolealder og i løpet av 1. trinn i grunnskolen (Lovett et al., 2017; Ozenov-Palchik & Gaab,2016, s. 157). Det er derfor viktig at det pedagogiske laget rundt barna i barnehagen og i grunnskolen vet hvordan de kan drive et godt forebyggende arbeid.

Mål og problemstilling: Målet med denne studien er å få innsikt i logopeders tanker omkring det å forebygge dysleksi i barnehage og på 1. trinn i grunnskolen. Med utgangspunkt i dette målet har jeg formulert følgende problemstilling:

Hvilke refleksjoner har logopeder omkring forebygging av dysleksi hos barn i barnehage og på 1. trinn i grunnskolen, og hvordan tenker de at logopeder kan bidra i dette arbeidet?

Ut ifra denne problemstillingen er det utledet tre forskningsspørsmål:

1 Hvilke aspekter ved primærforebygging av dysleksi er viktige i barnehagen og på 1. trinn i grunnskolen? 2 Hvilke aspekter ved sekundærforebygging av dysleksi er viktige i barnehagen og på 1. trinn i grunnskolen? 3 Hvordan kan logopeder bidra inn i barnehagen og grunnskolen (1.trinn) sitt arbeid med å forebygge dysleksi?

Metode: Dette er en kvalitativ intervjustudie. Det er blitt gjennomført tre semistrukturerte intervjuer med tre deltakere. Alle deltakerne er utdannet logoped og jobber i oppvekstsektoren- tett på barna. For å analysere det empiriske materialet i denne studien har analysemetoden tematisk analyse blitt benyttet.

Resultater: Analysen viser at intervjupersonene har mange refleksjoner omkring hva som er sentrale aspekter ved barnehagens og skolens arbeid med å forebygge dysleksi. En sentral innholdskomponent som trekkes frem er felles innsats i barnehage og skole for å øke barns fonologiske bevissthet. Videre blir arbeid med å gi barna erfaringer med skriftspråket, som bidrar til at de ser sammenhengen mellom talespråket og skriftspråket, også trukket frem som et viktig aspekt ved det forebyggende arbeidet. Når det gjelder arbeidet med å fange opp og følge opp de barna som er i risiko for å utvikle dysleksi viser analysen at intervjupersonene tar til orde for å bruke flere ulike kartleggingsformer og kartleggingsverktøy for å fange opp disse barna. I tillegg trekker de frem at disse barna trenger mer tid til innlæring av de overnevnte innholdskomponentene, samt et mer eksplisitt, grundig og systematisk opplegg rundt dette. Videre poengteres det at en må ha et stort fokus på å fremme barnas mestringsfølelse og motivasjon. En annen sentral komponent som kommer frem, er at det er verdifullt å ha et mer tverrfaglig team rundt barna i barnehage og skole. Intervjupersonene i studien tar til orde for at logopeder er en yrkesgruppe som vil kunne bidra positivt inn i det forebyggende arbeidet.

Abstract

Background: Dyslexia is a difficulty that presents challenges with accurate and fluent reading and spelling (Klinkenberg et al., 2021, p. 26). This difficulty may make schooling and further education challenging and secondary difficulties, such as self-image problems, may develop (Halaas Lyster, 2019, p. 10). Research shows that if early action is taken, this may have a positive effect, and this effect appears to be greatest if the help is provided in preschool age and during grade 1 in primary school (Lovett et al., 2017; Ozenov-Palchik & Gaab, 2016, p. 157). It is therefore important that the educational team around the children in kindergarten and elementary school knows how to carry out good preventive work.

Purpose and research problem: The aim of this study is to gain insight into speech therapists' thoughts on preventing dyslexia in kindergarten and in grade 1 in primary school. Based on this goal, I have formulated the following research question:

What kind of reflections do speech therapists have regarding the prevention of dyslexia in children in kindergarten and in first grade in primary school, and how do they think that speech therapists can contribute to this work?

Based on this research problem, three research questions have been derived: 1 Which aspects of primary prevention of dyslexia are important in kindergarten and in 1st grade in primary school? 2 Which aspects of secondary prevention of dyslexia are important in kindergarten and in 1st grade in primary school? 3 How can speech therapists contribute to the kindergarten’s and primary school’s (1st grade) work to prevent dyslexia?

Method: This is a qualitative interview study. Three semi-structured interviews have been conducted with three participants. All the participants are qualified speech therapists and work in the education sector - close to the children. To analyze the empirical material in this study the analysis method thematic analysis has been used.

Results: The analysis shows that the informants have many reflections regarding what they consider to be key aspects of the kindergarten's and school's work to prevent dyslexia. A key content component that is highlighted is joint efforts in kindergartens and schools to increase children's phonological awareness. Furthermore, efforts to give children experiences with written language, which helps them to see the connection between spoken language and written language, is also highlighted as an important aspect of preventive work. When it comes to the efforts to identify and follow up children who are at risk of developing dyslexia, the analysis shows that the informants advocate using several different forms of screening and screening tools to identify these children. In addition, they point out that these children need more time to learn the above-mentioned content components, as well as a more explicit, thorough and systematic program for this. Furthermore, it is pointed out that there must be a strong focus on promoting the children's sense of mastery and motivation. Another key component in this study is that it is valuable to have a more interdisciplinary team around the children in kindergarten and school. The informants in this study argue that speech therapists are a profession that will be able to make a positive contribution to preventive work.