Verneverdig byggeprosjekter i et verdiskapingsperspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker verneverdige byggeprosjekter i et verdiskapingsperspektiv. Det undersøkes videre om tema som direkte eller indirekte vil påvirke slik verdiskaping. Dette er tema som samhandling, økonomi og generelle prosjektrammer- og vilkår. Sidene av dette aspektet er belyst fra fem byggherrers perspektiver. En av disse byggherrene driver med ren eiendomsforvaltning, men med innslag av tiltak og mindre prosjekter på bygningene. De resterende fire byggherrene eier betraktelig mer og kan sies å drive med eiendomsforvaltning og delvis områdeutvikling. Resultatene i denne oppgaven er belyst gjennom den kvalitative metoden, intervjuer. Intervjuene er foretatt både virtuelt og i personform. Intervjuene er gjennomført våren 2023. Delvis empirinær koding er benyttet. Verktøyet NVivo har vært til hjelp i analysen. Den ferdige analyserte dataen er sendt tilbake til intervjuobjekter til revisjon og gjennomgåelse. De viktigste resultatene: - Rammevilkår: Det er både et eksternt og internt rammevilkår. Det eksterne er lovverk og annet som alle byggherrer må følge. Det synes å være greit, men dog kommer det frem at byggherrene synes det kunne bli gjort noe mer med byggesak og regulering. Det interne rammevilkåret stoppes bare av byggherre selv. Arkitekter og byantikvar er innblandet i tidligfasen. Byggherrene ser ut til å tenke bredt og intensivt om de verneverdige byggenes helhet. Den innvendige bruken vurderes også nøye. Byggherrene ser verneverdiene fra mer en intuitiv måte, men med opplevelses- og bruksverdier i fokus. - Økonomi: I dagens makroøkonomiske situasjon er det vanskelig å regne hjem et godt økonomisk resultat. Byggherrene benytter seg av yield og mer diffuse indirekte metoder for å verdsette bygningene og leiekontrakter til brukere. Byggherrene er som oftest langsiktige i sine investeringer, men med innslag av salg hvis totalavkastningen har vært høy. - Samhandling: Byggherrene samarbeider svært godt med byantikvar. Byantikvaren ses på som en gratis konsulent på det kulturminnefagelige som f.eks. verneverdier. Forholdet er mye mer anstrengt til byggesaksbehandlere på byggesakskontoret. Konklusjon: Det er mer fokus på verdiskaping i verneverdige bebyggelse enn det var før. Trenden er altså positiv. Det vil bli blant annet si at bevaring stadig blir viktigere. Ikke minst blir slike bygg mer og mer viktig i områdeutviklinger. Det er den samlede intuisjonen fra allmenheten som gir noe kulturell verdi. Dette innser byggherrene. Til videre forskning anbefales det å undersøke verdiskapingen nærmere med tanke på områdeutviklinger og økonomien.

This master thesis examines conservation-worthy building projects from a value creation perspective. Topics that will directly or indirectly affect such value creation are further investigated. These are topics such as interaction, finances and general project frameworks and conditions. The sides of this aspect are illuminated from the perspectives of five builders. One of these developers deals with pure property management, but with elements of measures and smaller projects on the buildings. The remaining four builders own considerably more and can be said to be engaged in property management and partial area development. The results in this thesis are illustrated through the qualitative method, interviews. The interviews are conducted both virtually and in person. The interviews were carried out in the spring of 2023. Partial empirical coding is used. The tool NVivo has been helpful in the analysis. The completed analyzed data has been sent back to interviewees for revision and review. The most important results: - Framework conditions: There are both external and internal framework conditions. The external is legislation and other things that all builders must follow. It seems to be fine, but it appears that the builders think that something more could be done with building matters and regulations. The internal framework condition is only stopped by the client himself. Architects and city antiques are involved in the early phase. The builders seem to think broadly and intensively about the whole of the listed buildings. The internal use is also carefully considered. The builders see the conservation values from a more intuitive way, but with experiential and use values in focus. - Economy: In today's macroeconomic situation, it is difficult to expect a good financial result. The builders use yield and more diffuse indirect methods to value the buildings and leases to users. The builders are usually long-term in their investments, but with an element of sales if the total return has been high. - Cooperation: The builders cooperate very well with city antiques. Byantikvaren is seen as a free consultant in the field of cultural heritage, such as e.g. conservation values. The relationship is much more strained with building case managers at the building case office. Conclusion: There is more focus on value creation in listed buildings than there was before. The trend is therefore positive. This will mean, among other things, that conservation is becoming increasingly important. Not least, such buildings are becoming more and more important in area developments. It is the collective intuition of the general public that provides some cultural value. The builders realize this. For further research, it is recommended to examine the value creation in more detail with regard to area developments and the economy.