Sykling i Trondheim: En by i bevegelse

Abstract

Trondheim kommune har mål om at antallet som sykler skal dobles mellom 2010 og 2025 (Trondheim kommune et al., 2014). For at flere skal sykle må det bli mer attraktivt å sykle. Et virkemiddel for det er å bygge ny sykkelinfrastruktur og tilrettelegge for sykkel på eksiterende vegareal (Espeland et al., 2012) Gatebruksplanen for Midtbyen er en temaplan vedtatt av Trondheim kommune som skal bedre forholdene for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Denne oppgaven undersøker derfor om gatebruksplanen er et godt verktøy for å utvikle sykkelinfrastrukturen slik at kommunen kan nå målsetningene om at flere sykler. Oppgaven har analysert dagens situasjon for syklister i sentrum av Trondheim og sammenlignet den med sitasjonen som er foreslått i gatebruksplanen 2030 og vurdert hvorvidt planen fungerer som et verktøy for å nå målene kommunen har satt. Dette har blitt gjort ved å svare på følgende problemstilling: Hvorvidt er gatebruksplanen et godt virkemiddel for å utvikle sykkelinfrastrukturen i Midtbyen og hvordan fungerer den til dette formålet? Denne oppgaven har brukt sentralitetsanalyser for å identifisere viktige forbindelser i Midtbyen. I tillegg har det blitt gjennomført observasjoner i trafikkryss for å se i hvilken grad kryssene utgjør en barriere for syklistene. Dokumentanalyse har blitt brukt for å undersøke hva som blir foreslått i Gatebruksplanen for Midtbyen. Til slutt er det brukt nettverksanalyse i GIS der ruter til sentrale deler av Midtbyen har blitt analysert i lys av gatebruksplanens tiltak for ny sykkelinfrastruktur. I analysene kommer det frem at gatebruksplanen kan fungere til å lage et bedre sykkelnettverk ved å koble sammen ny og eksisterende infrastruktur og prioritere gater til sykkel slik at syklistene får flere meter med sykkelvei der de er separert fra motortrafikk og fotgjengere. På en annen side er det utfordringer knyttet til sammenheng i kryss og systemskifter som ikke blir gjort rede for i Gatebruksplanen og som kan være utfordrende for å skape et fullstendig sammenhengende sykkelnettverk i Trondheim sentrum.

Trondheim municipality has a goal that the number of cyclists will double between 2010 and 2025 (Trondheim kommune et al., 2014). To encourage more people to cycle, it must be made more attractive. One means of achieving this is to construct new cycling infrastructure and facilitate cycling on existing road space (Espeland et al., 2012) The street use plan for Midtbyen is a thematic plan adopted by Trondheim municipality aimed at improving conditions for pedestrians, cyclists, and public transport passengers. This task therefore investigates whether the street use plan is a good tool for developing cycling infrastructure so that the municipality can achieve its goals of more cycling. This task has analyzed the current situation for cyclists in downtown Trondheim and compared it with the situation proposed in the street use plan 2030, and assessed whether the plan serves as a tool to achieve the goals the municipality has set. This was done by answering the following question: Is the street use plan a good tool for developing the cycling infrastructure in Midtbyen, and how does it function for this purpose? This task has used centrality analysis to identify important connections in Midtbyen. In addition, observations have been made at traffic intersections to see to what extent the crossings constitute a barrier for cyclists. Document analysis has been used to investigate what is proposed in the Street Use Plan for Midtbyen. Finally, network analysis in GIS has been used where routes to central parts of Midtbyen have been analyzed in light of the street use plan's measures for new cycling infrastructure. The analysis reveals that the street use plan can serve to create a better cycling network by connecting new and existing infrastructure and prioritizing streets for cycling, so that cyclists get more meters of bike path where they are separated from motor traffic and pedestrians. On the other hand, there are challenges related to continuity at crossings and system changes that are not accounted for in the Street Use Plan and that can be challenging to create a completely interconnected cycling network in downtown Trondheim.