Hva kan være motivasjon for gjenåpning av bekker som er lagt i rør? Case-studier av bekkeåpninger i Oslo og Trondheim kommune.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan to kommuner i Norge, Trondheim og Oslo, benytter seg av bekkeåpning som overvannshåndtering gjennom case-studier av tre områder. Den studerer også hvordan utviklingen av klimatilpasning har utfoldet seg i arbeidet med gjenåpning av bekker. Formålet med oppgaven er å finne ut hvilke strategier kommunene har for overvannshåndtering. Ved å kombinere dokumentstudier og intervju har jeg fått et godt grunnlag for å diskutere problemstilling: Hva kan være motivasjon for gjenåpning av bekker som er lagt i rør? Case-studier av bekkeåpninger i Oslo og Trondheim kommune.

For å svare på problemstillingen har jeg definert tre forskningsspørsmål: Hvordan planlegger kommunene for gjenåpning av bekk, og hva er utfordringene for dette? Hvordan har begrepet klimatilpasning utviklet seg i norsk planlegging? Når kom medvirkning i medvirkningsprosessen og hvordan har medvirkning vært med å påvirke bekkeåpningsprosessen?

Kort om funnene Resultatet fra case-studie viser at det har vært en enighet om at bekker skulle åpnes for biologisk mangfold, flomsikring og friluftsliv. De to casene fra tidlig 2000-tall bekrefter dette: Hovinbekken gjennom Bjerkedalen park i Oslo og Ilabekken i Trondheim. Da var motivasjonen for bekkeåpning knyttet til hvordan bekkene kunne brukes som et redskap for å nå et mål. Situasjonen i dag er litt annerledes, for Fredlybekken i Trondheim, handler gjenåpning av bekk i større grad om bekkens egne funksjon i bybildet for miljø, sosiale og økonomiske faktorer. Bekkene bidrar til å skape blågrønne struktur med fokus på lokal overvannsdisponering (LOD) og vannmiljø, er attraktive og tilgjengelige møteplasser og er et godt klimatilpasningstiltak for kommunene. Denne utviklingen handler om tydeligere krav fra internasjonale og nasjonale styresmakter, samt mer oppmerksomhet på ventede klimaendringer i landet. Medvirkningsprosess i forbindelse med bekkeåpning kan være utfordrende, her handler det om å informere bedre til naboer og i så stor grad som mulig inkludere innspill og ønsker i planleggingen.

This master thesis examines how two counties in Norway, Oslo and Trondheim, utilizes stream openings as surface water measures through case-studies of three areas. It also studies how development of climate adaption measures have unfolded through stream openings. The purpose with this paper is to find out which strategies the counties have for surface water management. By combining document studies and interviews I have a good foundation for discussing the issue: Case-studies of stream openings in Oslo and Trondheim. What is the motivation for opening the streams in these counties?

To answer the issue of this paper I have defined three research questions: How do the counties plan for stream openings, and what are the challenges? How have the term climate adaption evolved in Norwegian planning? When were the participation process, and how have this altered the process of opening the streams?

Short about the findings The results from the case-studies shows that there have been an agreement about stream openings that is linked to biological diversity, flood prevention and outdoor life. The two cases from early 2000s clearly states this. Hovinbekken through Bjerkedalen park in Oslo and Ilabekken in Trondheim. Back then the motivation was linked to how the streams could be used as a tool to achieve a goal. The situation today is a bit different, as for Fredlybekken in Trondheim, it is about restoring the stream in a higher sense of how the stream in itself poses a value in the urban setting for environmental, social and economical values. The streams contributes with creating blue-green structures while focusing on local surface water management and water condition, are attractive and available meeting points and are great options for climate adaption actions for the counties. This development is about clear guidelines from international as well as national governing powers, and more attention towards expected climate changes. The process of participation can be challenging, it is about informing residents as good as you can and including their inputs if possible.