| dc.description.abstract | FN anslår at over halvparten av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050 (FN-Sambandet, 2022). Samtidig står byer for 70% av verdens klimautslipp og 30% av disse kommer fra transportsektoren (Engedal og Bothner, 2019). For å kutte utslippene må menneskene som bor i byene bli mindre avhengig av transport som er basert på klimagasser. Derfor skal vi i denne oppgaven se på en metode for å forbedre gangvennlighet.
Byens utforming bidrar til å bestemme om byen er gangvennlig eller ikke. Byene er ofte tilrettelagt for biler fremfor mennesker. Slike strukturer kan være utfordrende å endre. I denne oppgaven blir det sett på hvordan en transformasjon av byrommet kan bidra til å skape bedre gangvennlighet. Dette skal gjøres gjennom å undersøke følgende problemstilling Hvordan kan taktisk urbanisme bidra til å bedre gangvennlighet?
Oppgaven er en case-studie hvor det vil bli tatt utgangspunkt i et område som er tilrettelagt for fotgjengere gjennom en asfaltert sti, men hvor stien ender i en parkeringsplass. Ved å omgjøre to parkeringsplasser til forlengelsen av gangstien vil oppgaven se på om dette kan bidra til å bedre gangvennligheten. Hensikten er å bedre flyten, men også sikkerheten til fotgjengerne. Oppgaven er også interessert i å undersøke perspektivene til bilistene som ikke profiterer på at parkeringsplasser transformeres til gangsti.
For å forstå om transformasjonen av case-området som skal undersøkes i denne oppgaven bedrer gangvennligheten, ble det gjort undersøkelser både før og under intervensjonen. Datainnsamlingen som ble gjort før intervensjonen viste at det var en konflikt mellom fotgjengerne og de parkerte bilene. Dataen viste også at parkeringsplassen sjeldent var helt full. Derfor er det også ut ifra bilistenes perspektiv greit å transformere to parkeringsplasser til å bedre gangvennligheten. Likevel sa mange bilister at det var vanskelig å finne parkeringsplass. Noe som var i konflikt med den innhentede dataen.
Intervensjonen bidro til å endre fotgjengeres adferd og opplevelse av gangstien. Fotgjengerne uttrykte på ulike måter at de likte transformasjonen. Flere mente at dette bidro til en mer positiv opplevelse av å gå. Det kom også frem at mange syntes det var fint å bli engasjert i sitt nærområde gjennom en fysisk installasjon. | |
| dc.description.abstract | According to the United Nations, over half of the world's population is projected to live in cities by 2050 (FN-Sambandet, 2022). At the same time, cities account for 70% of global carbon emissions, with 30% of these emissions coming from the transportation sector (Engedal og Bothner, 2019). To reduce emissions, urban dwellers need to become less dependent on transportation that relies on greenhouse gases. Therefore, this study aims to explore a method for promoting walkability. The design of cities plays a significant role in determining their walkability. Often, cities are designed with a focus on accommodating cars rather than people. Such structures can be challenging to change. In this study, we will examine how a transformation of urban spaces can contribute to improving walkability. This will be done by investigating the following research question: How can tactical urbanism contribute to enhancing walkability?
The study takes the form of a case study, focusing on an area that is pedestrian-friendly due to the presence of a paved path, which, however, terminates in a parking lot. By converting two parking spaces into an extension of the pedestrian path, the study will assess whether this intervention can improve walkability. The aim is to enhance the flow and safety for pedestrians. The study is also interested in exploring the perspectives of drivers who do not benefit from the transformation of parking spaces into pedestrian paths.
To understand whether the transformation of the case study area, as examined in this study, improves walkability, surveys were conducted both before and during the intervention. The pre-intervention data revealed a conflict between pedestrians and parked cars. The data also indicated that the parking lot was rarely completely full. Therefore, from the perspective of drivers, it was acceptable to transform two parking spaces to improve walkability. However, many drivers expressed difficulty in finding parking spaces, which contradicted the collected data.
The intervention led to a change in pedestrians' behaviour and their experience of the pedestrian path. Pedestrians expressed, in various ways, that they liked the transformation. Many felt that it contributed to a more positive walking experience. It also became evident that many appreciated the opportunity to engage with their local area through a physical installation. | |
