Landskapstilpasning i tettbebygde hytteområder på fjellet

Abstract

Etterspørselen etter fritidsboliger er stor, og markedet viser ingen tegn på å være nær et metningspunkt. Fritidsboliger er arealkrevende inngrep, og befinner seg ofte i mer sårbare omgivelser enn normal boligbebyggelse. For å minimere skadene på både opplevelsen av naturen og naturen selv, må det tas grep for å oppnå en bedre landskapstilpasning ved utvikling av nye hyttefelt på fjellet. Sjusjøen i Ringsaker kommune er et tett fritidsboligområde på fjellet, men med mange av fasilitetene som ellers finnes i en fjellandsby. Utviklet rundt vinterfritidsaktiviteter, har Sjusjøen vært i sterk vekst de siste fire tiårene. Studien tar utgangspunkt i Sjusjøen som caseområde, og skal se på hvordan Sjusjøen som fritidsboligområde bedre kan tilpasses landskapet i fremtiden. Studien kommer først til å se på hvordan dagens fritidsboligområde har blitt til, og se på hva denne utviklingen har hatt å si for landskapstilpasningen slik den er i dag. For å finne ut av hvordan landskapstilpasningen kan forbedres, skal studien se på hva som kan gjøres med utbyggingsprinsipper når det kommer til videre utvikling. Til slutt gir studien forslag for å kunne bedre landskapstilpasningen i fremtidens tettbygde fjellområder. Idéene studien resulterer i er ikke kun relevante for Sjusjøen, men også for fritidsboligområder og fjellandsbyer andre steder i landet. For annen fritidsbebyggelse med høy tetthet, for eksempel i naturområder ved sjøen, kan studien også være relevant. Uten endringer i landskapstilpasning og arealbruk, vil fremtidens fritidsboligområder og fjellandsbyer i enda større grad enn i dag forringe naturen. Områder som før var attraktive for hytteturister på jakt etter naturopplevelser, vil miste mye av sin opprinnelige verdi. Med nye prinsipper er det mulig å kunne legge til rette for bedre landskapstilpasning, en mer fornuftig arealbruk, og likevel en høyere hyttebestand.

The demand for recreational homes is great, and the market shows no signs of being close to saturated yet. In terms of land use, recreational homes are quite demanding, and often find themselves in more vulnerable surroundings than regular residential areas. To minimize damage made, both on the experience of nature and on the nature itself, measures must be taken to achieve better landscape adaptation in new mountainous cabin developments. Sjusjøen in Ringsaker municipality is a mountainous area of dense recreational homes. The winter activities in Sjusjøen, have led to a strong development during the last forty years. With Sjusjøen as the case area, the study is going to take a closer look on how new recreational homes can be built better adapted to the landscape. Firstly, the study will investigate how the existing areas of recreational homes have become what they are, and what the development have done for the landscape adaptation of the present. To find improvements in landscape adaptation, the study is having a look at how development principles can be changed to the better in the future. Finally, the study gives examples of how landscape adaptation can be improved in the future. The ideas suggested in this study isn’t only relevant for Sjusjøen, but also for other areas for recreational homes in other parts of the country. The study might also be relevant for areas other than mountainous areas of recreational residency. Without changes in land use and landscape adaptation, the recreational homes of tomorrow will have an even larger impact on the landscape. Areas earlier attractive for nature exploring, will lose much of its earlier value. With new principles, it might be possible to have better landscape adaptation, a more sensible land use and a denser area of recreational homes.