Fortetting i småhusbebyggelsen på Stjørdal

Abstract

Bakgrunn: Samfunnsutviklingen har endret fokus til økt aksept for tilpasning til klima og bærekraft innen utvikling av byer og tettsteder. Hvor befolkningsøkning og flyttemønster setter nye krav til hvordan areal i byer og tettsteder bør utnyttes. Det er store penger i eiendom og eiendomsutvikling, samtidig som perspektivet på miljø og samfunn ikke bør overskygges. Det blir derfor viktig med en framtidsrettet samfunnsplanlegging som møter endringene i samfunnet.

Problemstilling: Med bakgrunn i de siste årenes utvikling, og nye mål satt for miljø og bærekraft, hvordan kan strategier for fremtidig fortetting utformes på Stokmoen i Stjørdal kommune?

Metode og teori: Oppgaven bygger på kvalitativ metode. Det er benyttet en casestudie av Stokmoen, et boligområde i nær tilknytning til Stjørdal sentrum. Det er gjennomført dokumentanalyser av plandokumenter med formål å kartlegge fortettingsbestemmelser. Samt intervju med arealplanlegger, reguleringsplanlegger og eiendomsutvikler i Stjørdal kommune. I oppgaven er det benyttet teorier som er knyttet til kompakt by, sosial bærekraft og fortetting.

Resultater: Stokmoen med sin sentrumsnære beliggenhet til kollektiv transport og næringsliv er et attraktivt område for økt fortetting for å imøtekomme befolkningsveksten i Stjørdal. Det har vært stor utviklingen på Stokmoen de siste 20 åren, en utvikling som har vært hensiktsmessig og tidsriktig, men som nå legger begrensninger for framtidenes utvikling av området. Flere av gatene på Stokmoen har høy belastning av biltrafikk, er smale, samt står uten gang og sykkelsti. Hvor det er behov for strategier for sikker framkomst for alle trafikanter. Videre fortetting av Stokmoen bør gjøres i høyden for å unngå reduksjon av grønt areal og hager, samtidig som lysforhold og innsyn bør vektlegges med tanke på innbyggernes bokvalitet. Stokmoen har et næringsområde som er egnet for transformasjon, med stort potensiale for høy arealutnyttelse uten begrensninger fra tidligere utvikling, og som legger til rette for muligheten til mange boenheter med fokus på god bokvalitet.

Konklusjon: For å legge til rette for en bærekraftig byutvikling i Stjørdal kommune, er Stokmoen er godt egnet område. Hvor strategien for framtidig fortetning bør omhandle transformasjon av næringsområde, utvikling av gang og sykkelstier, samt endring av høydekrav i bebyggelsen.

Background: The development of society has changed the focus to increased acceptance for adaptation to climate and sustainability within the development of cities and towns. Where population growth and migration patterns place new demands on how land in cities and towns should be utilized. There is a lot of money in real estate and real estate development, at the same time as the perspective on the environment and society should not be overshadowed. It will therefore be important to have future-oriented community planning that meets the changes in society.

Problem statement: Based on the development in recent years in Stjørdal municipality, and new goals set for the environment and sustainability, how can strategies for future densification be designed at Stokmoen in Stjørdal municipality?

Method and theory: The thesis is based on a qualitative method. A case study of Stokmoen, a residential area in close proximity to Stjørdal center, has been used. Document analyzes of planning documents have been carried out with the aim of mapping densification provisions. As well as an interview with an area planner, zoning planner and property developer in Stjørdal municipality. The thesis uses theories related to compact city, social sustainability and densification

Results: Stokmoen with its location close to the city center to public transport and business is an attractive area for increased densification to meet the population growth in Stjørdal. There has been great development at Stokmoen over the past 20 years, a development that has been appropriate and timely, but which now places restrictions on the future development of the area. Several of the streets at Stokmoen have a high load of car traffic, are narrow, and have no pedestrian and cycle path. Where there is a need for strategies for safe access for all road users. Further densification of Stokmoen should be done in height to avoid a reduction of green space and gardens, at the same time as lighting conditions and visibility should be emphasized with regard to the inhabitants living quality. Stokmoen has an business area that is suitable for transformation, with great potential for high land utilization without restrictions from previous development, and which facilitates the possibility of many housing units with a focus on good living quality.

Conclusion: In order to facilitate sustainable urban development in Stjørdal municipality, Stokmoen is a well-suited area. Where the strategy for future densification should deal with the transformation of the business area, the development of footpaths and cycle paths, as well as changes in height requirements in the buildings.