Byutvikling med fokus på byrom og sosial bærekraft i Mosjøen

Abstract

Vefsn kommune ønsker en byutvikling som skal skape befolkningsvekst. Vefsn ønsker å være en god bostedskommune for unge i etableringsfasen. Dette fordi kommunen opplever befolkningsnedgang, spesielt i alderen 22-44 år. Som et verktøy ønsker de en funksjonsblandet by hvor arbeidsplass og daglige gjøremål skal være i nærheten av hverandre, De nye boligene skal være sentrumsnært og fortetting skal prioriteres. Det er et ønske om å styrke byrommene for å gjøre disse til gode og attraktive områder for sosial interaksjon. Forbindelser for myke trafikanter skal også styrkes. Fortetting kan gå på bekostning av uterom som finnes på byflata da den i utgangspunktet har mange boliger og lite ledige arealer. Samtidig kan en intensivering av antall mennesker som bor på byflata gjøre at behovet for gode byrom øker, da eget uteareal per person vil minske. Vefsn kommune mangler i dag en langsiktig plan for videre utvikling av uteområder. Basert på dette søker oppgaven å finne ut hvordan man kan utvikle byrommene og forbindelsene mellom dem. Det ses spesielt på to byrom på byflata; torget og byparken. Begge byrommene sliter med lite bruk i hverdagene. Oppgaven forsøker å svare på hvordan man kan gjennomføre en bærekraftig byutvikling gjennom fortetting, da med spesielt fokus på sosial bærekraft og byrom i Mosjøen. Sosial bærekraft handler om at alle skal ha lik tilgang på uteområder og at man skal oppleve at sin stemme blir hørt i prosessen med videre utvikling. For å svare på dette er det gjennomført dybdeintervju med innbyggere i alderen 14-31 og tre representanter som jobber i kommunen. Det er også gjennomført observasjoner for å skjønne bruk og opplevelse av byrommene og byflata. Ut fra intervjuene og observasjonene ser man at det finnes forbedringspotensialet både i byrommene og i forbindelsene mellom dem. Fortau oppleves smale og dårlig vedlikehold, torget har ikke nådd sitt potensiale og innbyggere er rett og slett usikre på hvordan en park med den vernestatusen den har skal brukes. Som en løsning bør man derfor fokusere på bedre forbindelser for myke trafikanter, forbedre torgets kvaliteter og gjøre innbyggere oppmerksomme på hvordan å bruke byparken.

Vefsn municipality wants to develop an urban development that will create population growth. It wants to be a good municipality for young people in the establishment phase. This is because the municipality is experiencing a population decline, especially at the age of 22-44 years. As a tool, they want a mixed-function city where the workplace and daily chores should be close to each other. The new homes should be close to the city center and desification must be a priority. There is a desire to strengthen urban space to make these good and attractive areas for social interactions. Connections for walking and cycling people must also be strengthened. Densification can be at the expence of outdoor spaces that exist on the urban surface, as the urban surface already has a dence buildingsmass and little vacant areas. At the same time, an intensification of the number of people living in the city may make it necessasy for the urban spaces to be extra good. This is as the private outdoor area per person will decrease. Vefsn municipality currently lacks a long-term plan for further development of outdoor areas. Based on this, this thesis seeks to find out how to develop urban spaces and the connection between them. It will look spesificly on two urban areas; the square and the city park. Both of this areas struggle with little use in the everyday life. The thesis try to answer how to implement a sustainable urban development through intensification, with a special focus on social sustanability and urban space in Mosjøen. Social sustanibility is about everyone having equal access to outdoor areas and that inhabitants experience that their voice is heard in the development of the city. To answer this, in-depth interviews was conducted with residents in Mosjøen aged 14-31 and three representatives working in the municipality. Observations is done to show the way people use the urban spaces. Based on the interviews and observations, it can be seen that there is potential for improvement both in urban spaces and in the connections between them. Sidewalks are too small and suffers from poor maintenance, the square has not reached its potential and residents are unsure of how to use a park with the conservationstatus it has today. As a solution, one should therefore focus on better connections for pedestriants and people that is cycling , improve the squares qualities and make the residents aware and confident in how to use the city park.