Aldersvennelig stedsutvikling - En kvalitativ studie om eldre og offentlige rom i trondheim
Abstract
Ifølge SSBs hovedalternativ vil det innen 10 år for første gang bli flere eldre (65+ år) enn barn og unge (0-19 år) i Norge. Videre i 2020 utgjorde aldersgruppen 80 år og eldre 4,3 prosent av befolkningen. I 2040 vil denne aldersgruppen utgjøre 8,0 prosent av befolkningen i Norge. I antall tilsvarer dette en økning fra 230 710 til nærmere 500 000 i 2040 (Helsedirektoratet 2021). Dette betyr at vi vil få en økende gruppe med eldre mennesker i årene som kommer, og de offentlige rommene må derfor tilrettelegges deretter. Denne oppgaven tar for seg hvordan eldre i Trondheim opplever de offentlige rommene ut ifra «Social practice theory» der jeg benytter seg av material, meaning og competence for å besvare problemstillingen: Hvordan opplever eldre de offentlige rommene i Trondheim med tanke på det materielle (material), økt livskvalitet (meaning) og infrastruktur (competence).Videre ser jeg på betydningen av offentlige rom for eldre i Trondheim, og hvordan aldersvennlig stedsutvikling bidrar til bedre fysisk og mental helse.For å undersøke dette ble det benyttet kvalitative intervjuer med eldre over 65 år som er bosatt i Trondheim. Jeg hadde 15 personer til enkeltintervjuer, og 5 fokusgrupper med mellom 3-5 deltakere per intervju. Til sammen hadde jeg 34 informanter. Resultatene viser at gode og anvendbare offentlige rom er viktige bidragsytere til bedre mental og fysisk helse hos eldre, noe som vil øke livskvaliteten deres. Det betyr at gode fysiske omgivelser må få større status som et strategisk virkemiddel for å nå samfunnsmål som helsefremmende og aldersvennlig planlegging. Det må satses mer på utvikling av nærmiljø, og det må sørges for at tiltak som brukerinvolvering og medvirkning får større plass i samfunnsplanleggingen. Videre er det viktig å ta i bruk brukerperspektiver og kunnskap som allerede eksisterer på feltet. Kunnskapen må innhentes og omsettes til konkrete mål og styrende føringer som kan brukes i utviklingen av gode offentlige rom for eldre. According to Statistics Norway`s main alternative, there will for the first time within 10 years be more older people (65+ years) than children and young people (0-19 years) in Norway. Additionally, the population over the age of 80 accounted for 4,3% of the population in 2020. This age group will make up 8% of the population in Norway by 2040. This corresponds to an increase in numbers from 230,710 to almost 500,000 by 2040 (Helsedirektoratet 2021).This means that we will have an increasing group of older people in the years to come, and the public sector must therefore adapt accordingly. This thesis is about how older people in Trondheim experience the public spaces based on «Social practice theory», where I use the aspects material, meaning and competence to answer the research question: How do older people experience public spaces in Trondheim in terms of the material (material), increased quality of life (meaning), and infrastructure (competence). Futhermore, I look at the importance of public spaces for elderly in Trondheim, and how age-friendly place development contributes to better physical and mental health. To investigate this, I did qualitative interviews with people over the age of 65 who lives in Trondheim. I had 15 indivdual interviews, and 5 interviews in focus groups with 3-5 participants per interview. In total I had 34 informants. The results from this master's thesis demonstrate that good and usable public spaces contribute to the physical and mental health of the elderly, which will ultimately improve their quality of life. This means that good physical environment must be given greater status as a strategic tool for achieving societal goals such as health-promoting and age-friendly planning. A greater focus must be placed on developing the local environment, and it is imperative that community planning incorporates measures such as user involvement and participation. It will also be important to use user-perspectives and knowledge that already exist in the field. In order to create good public spaces for elderly people, it is necessary to acquire knowledge and translate it into concrete goals and guidelines.