| dc.description.abstract | Et samfunn i endring, kombinert med ulike aktører og mål, har ført til en rekke ulike prosjektstrategier og konsepter innen boligbygging i Norge. Felles for strategiene er å skape verdi. Oppgaven vil analysere en av disse strategiene, der verdiskapning gjennom bruk av arkitektur har vært i hovedfokus. Da det er byggherre som er beslutningstaker, vil oppgaven fokusere på deres verdiskapning gjennom å besvare problemstillingen;
Hvilken verdiskapning oppnår byggherre ved vektlegging av arkitektur i boligprosjekter? Problemstillingen vil bli besvart ved bruk av en cross-case analyse av tre prosjekter; Munch Brygge, Wesselkvartalet og Pilestredet 77-79. Analysen innebærer bruk av dybdeintervjuer med byggherrer, arkitekter og kommune, samt dokumentanalyser. Med den metodiske tilnærmingen tar oppgaven sikte på å forstå hva byggherre anser som verdi, om de har oppnådd merverdi, og hvilke tiltak som har gitt prosjektet suksess. Hva som ligger i begrepet verdi er dog et vagt begrep, men det kan knyttes til hva individer prioriterer. For å at arkitektur skal gi byggherre en verdi, må altså individer prioritere arkitektur ved valg av bolig. Gjennom bruk av en hedonisk prisanalyse konkluderer oppgaven med at arkitektur øker markedets betalingsvillighet, men at kostnadsøkningen ikke alltid blir dekket av prisøkningen. Det betyr at markedet ikke alltid er villige til å betale for en påkostet arkitektur, i tillegg til at arkitekturens kompleksitet gir negative effekter for prosjektplanleggingen og gjennomføringen.
Prosjektene har likevel funnet at strategien er økonomisk verdiskapende, da de har oppnådd fleksibilitet fra reguleringsbestemmelsene og dermed økt tomteutnyttelse. Strategien er i tillegg sentral innen bærekraftig byutvikling, og aktørene bidrar positivt til samfunnsutvikling. Dette påvirker aktørenes renomme i markedet, som kan gi langsiktige gevinster. | |