Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLeikvam, Gunnar
dc.contributor.authorBergersen, Aleksander
dc.contributor.authorGresseth, Tonje Brobak
dc.date.accessioned2023-10-02T17:22:52Z
dc.date.available2023-10-02T17:22:52Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.ntnu:inspera:116084088:23129202
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3093566
dc.description.abstractByggenæringen er Norges største fastlandsnæring, hvilket også gjør den til en av de mest tærende på klimaet med tanke på energibruk, karbonutslipp og bruk av råmaterialer. Parisavtalen har som mål at den globale temperaturen ikke skal øke med mer enn to grader frem mot 2050. Med tanke på den store ressursbruken og de store utslippene, gjør det at eiendomsbransjen har et særlig ansvar for å bidra til at dette målet nås. Den grønne omstillingen i bransjen er krevende, og utfordringen ligger i å oppnå verdiskapning samtidig som man reduserer utslipp. Røde bunnlinjer antas å fungere som en barriere i denne omstillingen. Studien har derfor søkt å avdekke hvordan det grønne skiftet i eiendomsbransjen også kan gjøres lønnsomt, og dermed påvirke et ensidig fokus på kostnader. For å besvare problemstillingen ble datainnsamlingen gjort i form av et litteraturstudie, samt dybdeintervjuer med ni eiendomsaktører. Studien har avdekket at; (1) Eiendomsaktørene har god kunnskap om lover, regler og forskrifter på overordnet nivå. Regelverket oppfattes dog som vanskelig å tolke og forholde seg til, hvilket gjør at detaljert kunnskap i hovedsak er forankret på det operasjonelle nivået hos entreprenører og leverandører. Det knyttes videre stor usikkerhet til innføringen av taksonomien, og hvordan den vil påvirke bransjen når den trer i kraft. (2) Utvalget identifiserte gjeldende regelverk i Norge som en barriere for å oppnå lønnsomhet, spesielt i sammenheng med rehabiliteringsprosjekt. BREEAM-sertifisering benyttes av de fleste aktørene, til tross for at det oppleves som for kostbart og tidkrevende.Videre oppleves støtteordningen fra Enova som en barriere i seg selv, grunnet en kostbar og komplisert søknadsprosess. (3) De fleste aktørene har en offensiv tilnærming til det grønne skiftet, hvilket sees i sammenheng med stor vilje til å investere i grønne løsninger. (4) De tre bærekraftsaspektene likestilles i stor grad av utvalget, under forutsetning om at økonomisk handlingsrom foreligger. (5) En kombinasjon av krav og insentiver trengs for å få med hele bransjen, og ikke bare de mest offensive. For å sette fart på det grønne skiftet avdekkes det behov for momsfritak, og fjerning eller redusering av dokumentavgift i rehabiliteringsprosjekt. For videre arbeid bør det sees nærmere på hvilke implikasjoner krigen i Ukraina vil påføre bransjen, både på kort og lang sikt. I tillegg bør det gjøres en mer omfattende undersøkelse av sosial bærekraft, og hvordan dette bærekraftsaspektet kan stimuleres med insentiver.
dc.description.abstractThe construction industry is Norway's largest mainland industry, which also makes it one of the most corrosive to the climate in terms of energy consumption, carbon emissions and the use of raw materials. The Paris Agreement aims to ensure that global temperatures do not increase by more than two degrees by 2050. Considering the large use of resources and the large emissions, this means that the real estate industry has a special responsibility to contribute to achieving this goal. The green transition in the industry is demanding, and it is challenging to achieve value creation while reducing emissions. Red bottom lines are assumed to act as a barrier in this change. The study has therefore sought to uncover how the green shift in the real estate industry can also be made profitable, and thus influence a one-sided focus on costs. To answer the problem, the data collection was done in the form of a literature study, as well as in-depth interviews with nine real estate corporations. The study has revealed that; (1) The real estate corporations have good knowledge of laws, rules and regulations at a higher level. However, the regulations are perceived as difficult to interpret and relate to, which means that detailed knowledge is mainly rooted in the operational level of contractors and suppliers. There is also great uncertainty associated with the introduction of the taxonomy, and how it will affect the industry when it is implemented. (2) The corporations identified current regulations in Norway as a barrier to achieving profitability, especially in connection with rehabilitation projects. BREEAM certification is used by most corporations, despite the fact that it is perceived as too expensive and time-consuming. Furthermore, the support from Enova is perceived as a barrier in itself, due to an expensive and complicated application process. (3) Most corporations have an offensive approach to the green shift, which is seen in connection with the great willingness to invest in green solutions. (4) The three sustainability aspects are largely equated by the corporations, provided that there is room for economic action. (5) A combination of requirements and incentives are needed to involve the entire industry, and not just the most offensive corporations. In order to speed up the green shift, the need for VAT exemption and removal or reduction of document fees in rehabilitation projects is uncovered. For further work, one should investigate what implications the war in Ukraine will have on the industry, both in the short and long term. In addition, a more comprehensive study should be made of social sustainability, and how this aspect of sustainability can be stimulated with incentives.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleLønnsomhet i det grønne skiftet
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel