| dc.description.abstract | I tråd med helhetlig byplanlegging er det et ønske fra staten og kommuner om å bruke digitalisering til å forbedre og effektivisere offentlige prosesser. Sett opp mot emner som befolkningsvekst og boligutvikling er det et potensiale i å anvende digitaliserte verktøy for å planlegge, skape forutsigbarhet og ta beslutninger rundt fremtidens Trondheim.
En tjeneste som kan bistå opp mot fremtidig by- og boligutvikling i Trondheim er «boligfeltbasen». Boligfeltbasen går under betegnelsen «boligreserver» som har til hensikt å vise en by sitt overordnede boligpotensiale og hvordan byen forventes å utvikle seg i fremtiden med hensyn til nye boligfelt. Denne oppgaven skal evaluere dagens boligfeltbase slik at den i tråd med dagens økende grad av digitalisering kan forbedres og skape økt forutsigbarhet. For å være i stand til dette må dagens boligutviklingssituasjon kartlegges, samt opplevelser, bruk og mangler ved boligfeltbasen gjøres rede for. Følgende problemstilling er utviklet:
Hvordan kan boligfeltbasen bli et mer operativt verktøy for fremtidig boligutvikling i Trondheim?
Med bakgrunn i at boligreserver og boligfeltbasen er et lite utforsket tema er det besluttet å gjennomføre et kvalitativt forskningsdesign. For å besvare problemstillingen er det gjennomført intervjuer og en dokumentanalyse som skal besvare de ulike forskningsspørsmålene. Oppgaven er gjennomført som en evaluerende studie hvor en konklusjon på mange måter vil fremstå som en anbefaling. Boligfeltbasen er et kommunalt verktøy, noe som betyr at det er opp til Trondheim kommune selv å vurdere om anbefalingene skal tas i betraktning. I forhold til oppgaven er det valgt å inkludere utbyggere, da det kan tenkes at deres kunnskap om boligutvikling kan være nyttig overfor kommunen.
Implikasjoner ved oppgaven er at ved en videreutvikling kan boligfeltbasen bli i bedre stand til å forklare dagens faktiske byutvikling, samt hva som sinker byggeprosesser. Videre viser oppgaven hvordan en evaluering av et digitalt verktøy kan gjennomføres. I forhold til hvordan boligfeltbasen kan bli et mer operativt verktøy anbefales det primært å gjøre den mer synlig på kommunens nettsider samt øke hyppigheten av årlige, manuelle oppdateringer. Det anbefales også å gjøre boligfeltbasen mer interaktiv gjennom å belyse utfordringer knyttet til by- og boligutvikling, samt øke graden av governance både lokalt og nasjonalt. I tillegg blir det spennende å se hvordan boligbehovsplanen vil påvirke boligfeltbasen, og som en anbefaling til videre arbeid anbefales det å vurdere utviklingen av denne. I tillegg anbefales det å se på historiske fakta knyttet til boligfeltbasen for å evaluere hvor pålitelig den faktisk er. | |
| dc.description.abstract | In line with comprehensive urban planning, there is a desire from the state and municipalities to use digitisation to improve public processes. In relation to topics such as population growth and residential development, there is a potential of using digitised services to plan, create predictability and make decisions about the future of Trondheim.
A service which can assist upon future urban and residential development in Trondheim is “boligfeltbasen”. Boligfeltbasen is included in the term “residence reserves”, which shows a city’s overall residence potential, and how the city can develop in the future. The purpose of this thesis is to evaluate todays boligfeltbase so it fits with the current degree of digitisation and could be improved and create more predictability. To be able to do this, the current residential development situation must be mapped, as well as explaining experiences, use and shortcomings of today’s boligfeltbase. The following problem statement has been developed:
How can boligfeltbasen become a more operational service for future residential development in Trondheim?
Because residence reserves and boligfeltbasen are poorly explored it is decided to carry out a qualitative study. Interviews and a document analysis has been conducted to answer the different research questions. The thesis has been executed as an evaluative study where a conclusion appears as a recommendation. Boligfeltbasen is a municipal service, which means that it is up to Trondheim municipality itself to assess whether the recommendations should be taken to account. In relation to the task, it has been chosen to include residential developers as it is conceivable that their knowledge could be useful for the municipality.
Implications are that with further development of boligfeltbasen it could potentially explain the current urban development situation and what slows down construction processes. Furthermore, the thesis shows how an evaluation of a digital service could be done. In relation to how boligfeltbasen can become a more operational service, it is primarily recommended to make it more visible on the municipality’s website and increase the frequency of annual, manual updates. Also, it is recommended to make boligfeltbasen interactive by highlighting challenges in urban and residential development as well as increasing the degree of governance both locally and nationally. Otherwise, it will be exciting to see how “boligbehovsplanen” will affect boligfeltbasen, and as a recommendation for further research it is recommended to assess its development. In addition, it is recommended to look at historical facts related to boligfeltbasen to evaluate how reliable it is. | |
