Bærekraftig mobilitet på arbeidsreiser
Abstract
Masteroppgavens fokus er bærekraftig mobilitet i by, sett sammen med arbeidsreiser. Arbeidsreiser er reisen mellom bolig- og arbeidssted, og ønsket er at forflytningen skal foregå i tråd med kravene til bærekraftig utvikling. Bakgrunnen for valg av tema er behov for håndtering av den økende persontransporten i by, uten at denne får negative konsekvenser for samfunnet. Arbeidsreiser står for ca. 20 % av alle daglige reiser, der bil er det mest brukte transportmiddelet. Reduksjon av bilbruk på arbeidsreise er derfor sentralt for å redusere transportsektorens totale klimagassutslipp.
Utgangspunktet for oppgaven er arbeidsreiser til den fremtidige arbeidsplassen Construction City. Arbeidsplassen skal ligge på Ulven i Oslo, et område med god tilgjengelighet for bil og lavere tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende. Planer tar sikte på å gjøre området bedre tilrettelagt for myke trafikanter. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan man kan planlegge for at bærekraftig mobilitet blir den foretrukne transportmetoden på arbeidsreiser, med følgende problemstilling: Hvordan kan man legge til rette for at en høy andel av arbeidsreisene til Construction City tas med bærekraftige mobilitetsformer?
Problemstillingen besvares ved å først kartlegge dagens og fremtidens reisevaner. Deretter er bakgrunnen for arbeidstakernes transportmiddelvalg undersøkt. Her studeres faktorer av betydning, og hvordan verdsetting påvirker transportmiddelvalget. Til slutt fokuseres det på hvordan Construction City kan bidra til nullvekstmålet, et overordnet mål de deler med kommunen.
Metoden baserer seg på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder. Survey og analyse gir kvantitativ input, og intervju og dokumentstudium gir kvalitativ input. Survey benyttes til å kartlegge nåværende og fremtidige reisevaner blant arbeidstakere i bedriften OBOS, en av bedriftene som i 2025 skal flytte inn i Construction City. Survey innhenter også informasjon om arbeidstakernes verdier, holdninger og oppfatninger med betydning for transportmiddelvalg. Nettverksanalyser er benyttet for å undersøke tilgjengelighetsendring, og statistiske analyser undersøker statistisk signifikans. Videre er tre intervjuer gjennomført med informanter fra Construction City, Klimaetaten og Bymiljøetaten. Intervju er benyttet for å undersøke hvordan Construction City kan bidra til oppnåelse av nullvekstmålet.
Surveyen fikk 93 respondenter. Ifølge respondentene vil andelen som velger kollektivtransport, gange og sykkel øke fra 80,6 % i dagens situasjon til 91,4 % i fremtidig situasjon. Dette er til tross for at analysene viser en forverret tilgjengelighetssituasjon for transportmidlene gange og sykkel, og en forbedret tilgjengelighetssituasjon for transportmiddelet bil, til Construction City.
Dersom respondentenes planlagte utvikling skal finne sted, legges det vekt på behov for implementering av tiltak. Tiltak bør rettes mot faktorene reisetid, transporttilbud og kostnad, da disse anses som topp tre viktige faktorer for transportmiddelvalg. Selv om reisetid var faktoren med størst oppslutning, viste resultater fra analysen at denne ikke verdsettes høyest. Tiltak rettet mot transporttilbud og kostnad bør derfor prioriteres. Tiltakene som trekkes fram som særlig relevante for Construction City er gratis utleie av ulike sykkelløsninger, sponsing av kollektivbillett, shuttle-buss-løsninger, redusert bilparkering, og holdningsskapende arbeid.
Oslo kommune sin rolle trekkes også fram som viktig for oppnåelse av bærekraftige arbeidsreiser til Construction City. Oppgaven fremhever to tiltak avhengig av kommunen: sammenhengende sykkelnettverk og innvestering i kollektivtransport. I tillegg poengteres kommunens rolle angående arealbruksstrategien i området. Bedre samspill og dialog mellom Construction City og kommunen trekkes videre fram som sentralt for å oppnå helhetlig planlegging for bærekraftig mobilitet i området. Her er incentivordninger og fagforum identifiserte virkemidler.
Et siste moment er at Construction City bør bli bevisst på mulighetsvinduet som oppstår i tidsrommet nær relokaliseringen. Økt bevissthet rundt egne transportmiddelvalg kan i denne perioden utløse endringer i reisevaner. Ved å konsentrere tiltak til dette tidsrommet, kan Construction City oppnå økt effekt av tiltak.
Oppgaven konkluderer med at man kan legge til rette for at en høy andel arbeidsreiser til Construction City tas med bærekraftige mobilitetsformer ved å fokusere på: (1) innføring av diverse tiltak, (2) god arealbruksstrategi ført av kommunen, (3) styrket samspill mellom Construction City og kommunen, og (4) utnyttelse av mulighetsvinduet som oppstår ved relokalisering av arbeidsplass. Fokusområdene vil bidra til attraktivitet rundt kollektivtransport, gange og sykkel på arbeidsreisen. The master thesis’s focus is sustainable mobility in a city scape, seen together with work travels. Work travels are movements between home and workplace, where the goal is that the movement is performed sustainably. The reason for choosing this field of study is a need for handling the increasing transportation demand in cities, without this having negative impacts on society. Work travels make up approximately 20 % of all daily trips, where car is the most used transportation mode. Reduction of car use on work travels is therefore essential for reducing the total pollution emissions from the transportation sector.
The starting point for the master thesis is a future workplace called Construction City. Work travels here are used as a case study. Construction City will be located at Ulven in Oslo, an area well accommodated for car use, while poorly accommodated for walking, cycling and public transport. Plans aim at making this area better suited for walking and cycling. This thesis aims to examine how to plan for sustainable mobility to become the preferred transportation mode on work travels. The problem statement is: How can we facilitate sustainable mobility, ensuring a large part of work travels to Construction City take place using sustainable transportation modes?
The problem statement is answered by first mapping current and future travel habits. The thesis then examines why employees choose as they do. This involves studying factors of importance, as well as investigating how valuation affects transportation mode choice. Finally, the thesis focuses on how Construction City can contribute to the zero-growth goal, a goal they share with the municipality.
The thesis uses a combination of quantitative and qualitative research methods. Survey and analysis give quantitative input, while interview and document study provide qualitative input. A survey is used for mapping travel habits among employees in OBOS, one of the establishments moving into Construction City in 2025. The survey also investigates values, attitudes, and perceptions related to the choice of transportation mode. Network analysis is used to examine changes in availability, and statistical analysis is used to examine statistical significance. Three interviews are conducted with informants from Construction City, Klimaetaten, and Bymiljøetaten. Interviews are used to explore how Construction City can contribute to the zero-growth goal.
The survey got 93 respondents. According to the respondents, the amount choosing walking, cycling or public transit on their work travels will increase from 80,6 % today to 91,4 % to Construction City. This is despite worsened availability for walking and cycling, and improved availability for car use, after the relocation.
If the respondents’ intended development is to occur, there is a need for implementing measures. Measures should affect the factors travel time, access to means of transport, and cost, as these are considered the top three crucial factors for choosing a transportation mode. Although travel time had the most support from the respondents, results from the analysis showed that this factor is not valued the highest. Therefore, measures should be directed at the factors access to means of transport and cost. Measures emphasized as relevant for Construction City are free rental of various bicycle solutions, sponsorship of public transport, shuttle buses, reduced car parking, and attitude-creating work.
The municipality also plays an essential part in achieving sustainable mobility on work travels to Construction City. The thesis emphasizes two measures dependent on the municipality: coherent cycle network and investment in public transit. The municipality’s role in terms of land use strategy in the Ulven-area is also pointed out. Better interaction and dialogue between Construction City and the municipality are highlighted as crucial for accommodating sustainable work travels to Construction City. Incentive settlements and professional forums are mentioned as means.
Finally, Construction City should be aware of the window of opportunity occurring in the time close to the relocation. Increased awareness of one’s own transportation choices in this time-period can trigger changes in travel habits. By concentrating measures to this time-period, Construction City can benefit from the window of opportunity and achieve an increased effect of measures.
The master thesis concludes that we can facilitate the use of sustainable mobility on work travels to Construction City by: (1) implementing measures, (2) keeping a good land use strategy, (3) improving communication between Construction City and the municipality, as well as (4) taking advantage of the window of opportunity. This will make walking, cycling and public transport attractive transportation modes to Construction City.