| dc.description.abstract | Sammendrag
En verden som stadig er preget av mer digitalisering gjør at man i dag arbeider på helt andre måter enn tidligere. Arbeidsdagen er preget av en rekke ulike oppgaver, og hver enkeltes behov for konsentrasjonsarbeid, fysiske og digitale møter, og uformell sosialisering varierer. Ved aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil brukerne ha mulighet til å velge hvor man ønsker å arbeide i løpet av en arbeidshverdag. Målet ved aktivitetsbaserte arbeidsplasser er å tilrettelegge for en arbeidsplass som bidrar til økt kreativitet, samarbeid og kunnskapsdeling. Denne type arbeidsplasser skaper fleksibilitet og variasjon som skal bidra til økt motivasjon og engasjement hos de ansatte. Målet med forskningen er å kunne avdekke om aktivitetsbaserte arbeidsplasser bidrar til god brukskvalitet. Dette sees i sammenheng med allerede eksisterende teori. Det forskes på hvordan arbeidsplassen fungerer i et brukerperspektiv, basert på effekt, effektivitet og tilfredshet, og ut ifra dette kunne si noe om brukskvaliteten ved slike arbeidsplasser. Videre fremstiller oppgaven hvordan dette kan ses i sammenheng med sosial bærekraft der hvert individ har ulike behov og forventninger. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling utarbeidet:
Hvordan innfrir bærekraftige kontorbygg med aktivitetsbaserte arbeidsplasser kravet til en
god brukskvalitet?
Oppgavens metode-design er hovedsakelig basert på en kvalitativ tilnærming for å få en bedre forståelse av den opplevde brukskvaliteten til brukerne, men oppgaven har også en kvantitativ tilnærming. Forskningen har gitt oss numerisk og ikke numerisk data. Metoden er inspirert av USEtool, som er en metodehåndbok for kartlegging av brukskvalitet. Metodene som har blitt brukt er litteraturstudie, spørreundersøkelser, dokumentanalyse, dybdeintervjuer og observasjonsstudie. Det teoretiske rammeverket tar for seg grunnleggende teori knyttet til bærekraft og brukskvalitet. Funn fra to ulike caser gir grunnlaget for å besvare
problemstillingen. Aktivitetsbaserte arbeidsplasser har gjennom forskningen vist seg å være en god løsning for å skape variasjon, frihet og fleksibilitet. Gjennom brukernes opplevde brukskvalitet av kontorlokalene vil man kunne si noe om hvordan slike arbeidsplasser fungerer i praksis og hvordan de kan være bærekraftige i seg selv. Funnene viser at brukerne burde få opplæring i hvordan man burde anvende kontorløsningen med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Dersom man lykkes med dette så vil de ansatte kunne bruke arealene slik de er tiltenkt, og brukskvaliteten vil trolig øke. Endringen fra å sitte på samme plass hele dagen til å flytte seg rundt etter behov er en tilvenningssak for brukerne. Dersom fordelene og mulighetene aktivitetsbaserte arbeidsplasser gir utnyttes, vil det kunne gi økt motivasjon og engasjement i arbeidshverdagen. En arbeidsplass der brukerne får bestemme over egen arbeidsdag vil bidra til trygghet, tillit og tilhørighet til arbeidsplassen, noe som vil være verdifullt for et sosialt bærekraftig samfunn. Studien viser også at brukerne som har faste plasser i en slik kontorløsning føler seg mer tilfreds enn brukerne som ikke har det. En av faktorene som spiller inn er følelsen av mangel på tilhørighet ved å ikke ha en fast plass. Det sees derfor på løsninger som kan skape en høyere grad av tilhørighet i lokalene, til tross for at ikke alle har en fast plass. Det er også sett på endring i arbeidsvaner som en følge av hjemmekontor under pandemien. Hvor det har blitt et større behov for rom til å utføre digitale møter. | |
| dc.description.abstract | Abstract
A world that is constantly characterized by digitalisation means that people today work in completely different ways than before. The workday is characterized by several different tasks, and each individual's need for concentration at work, physical and digital meetings, and informal socialization varies. For activity-based workplaces, users will have the opportunity to choose where they want to work during a workday. The goal of activity-based workplaces is to facilitate a workplace that contributes to increased creativity, collaboration, and knowledge sharing. This type of workplace creates flexibility and variety that will contribute to increased
motivation and commitment among employees. The aim of this research is to be able to reveal whether activity-based workplaces contribute to good quality of use. This is seen in connection with an already existing theory. Research is based on how the workplace works in a user perspective, determined by effect, efficiency, and satisfaction. This could say something about the quality of use at those workplaces. Furthermore, the thesis presents how this can be seen in the context of social sustainability where everyone has different needs and expectations. Due to this, the following problem has been prepared:
How do sustainable office buildings with activity-based workplaces meet the requirement for
a good quality of use?
The methodology utilized in this thesis is based mainly on a qualitative approach to get a better understanding of the perceived quality of use of the users, however the thesis also has a quantitative approach. The research has given us numerical and not numerical data. The method is inspired by USEtool, which is a handbook for mapping quality of use. The methods that have been used are literature study, questionnaires, document analysis, in-depth interviews, and observational study. The theoretical framework deals with basic theory related to sustainability and quality of use. Findings from two different cases provide the basis for answering the problem.
Through research, activity-based workplaces have proven to be a good solution for creating variety, freedom, and flexibility. Through the users' perceived quality of use of the office premises, it will be possible to say something about how such workplaces function in a practical sense and how they can be sustainable in themselves. The findings show that users should receive training in how to use the office solution with activity-based workplaces. If this is successful, the employees will be able to use the areas as they are originally intended, and the quality of use will most likely increase. The change from sitting in the same place all day to
moving around as needed is a matter of habituation for the users. If the benefits and opportunities in activity-based workplaces provide are utilized, it will be able to provide increased motivation and commitment in everyday work. A workplace where users can decide on their own workday will contribute to security, trust and belonging to the workplace, which will be valuable for a socially sustainable society.
The study also indicates that users who have permanent places in such an office solution feel more satisfied than users who do not. One of the factors that comes into play is the feeling of lack of belonging by not having a permanent place. Therefore, it is considered solutions that can create a higher degree of belonging in the premises, even though not everyone has a permanent place. Another observation is some changes in work habits, because of increased use of home office due to the pandemic. There has been a greater need for space to conduct digital meetings. | |
