Coliving i et bærekraftsperspektiv

Abstract

Bærekraftig utvikling skal bidra til å imøtekomme dagens behov, uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen utvikler store deler av samfunnet, og utviklingen i denne næringen vil kunne påvirke hvordan kommende generasjoner bor og lever i fremtiden. Dette vil videre være avgjørende for oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Formålet med masteroppgaven er å kunne bidra til ny kunnskap om utvikling av Coliving, og kartlegge hvordan boformen kan ivareta bærekraftig eiendomsutvikling.

På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling utformet: “Hvordan kan boformen Coliving fremme bærekraftig eiendomsutvikling?”. For å besvare problemstillingen er det utarbeidet tre forskningsspørsmål som tar for seg: Hvilke variasjoner foreligger i konseptet Coliving, hvilke erfaringer har eiendomsutvikler med boformen og hvilken opplevelse beboerne har av konseptet.

Oppgavens metodedesign består av en litteraturstudie som er utarbeidet for å kartlegge tidligere forskning på området. Funnene i masteroppgaven er innhentet gjennom studier av seks ulike case. Det er benyttet datainnsamling av kvalitative data, gjennom uformelle møter, dybdeintervjuer, observasjon, gåtur og befaring. I tillegg er det gjennomført ytterligere datainnsamling av kvantitative data, ved spørreundersøkelse med beboerne på to av casene.

Resultatet fra de ulike casene tilsier at både eiendomsutviklere og beboere på et overordnet nivå fremstår tilfreds med boformen. Konseptene fremstår som varierte, både med tanke på størrelse, utforming og organisering. Funnene tilsier at boformen tiltrekker seg både unge og eldre, men sjeldent voksne med hjemmeboende barn. Prisnivåene i prosjektene varierer, og unge tiltrekkes i større grad til leieprosjektene, mens eldre ofte investerer i prosjektene som ligger i det øvre prissjiktet på eiermarkedet. Funnene avdekker at arkitekturen kan legge til rette for sosialisering og fellesskap, og at fellesarealene kan bidra til flere naturlige møteplasser. Flere beboere opplever å ha fått nære forhold til sine medbeboere, noe som kan øke deres livskvalitet i form av nære relasjoner og gode fellesskap. Funnene avdekker videre at boformen må organiseres med hensyn til sammensetning og antall beboere i prosjektet. Det viser seg videre at større prosjekter krever større grad av organisering, gjerne ved bruk av eiendomsforvalter eller vertskap.

Masteroppgaven konkluderer med at eiendomsutviklere har et stort samfunnsansvar, som innebærer å fremme bærekraftig utvikling gjennom sitt arbeid. Måten vi lever på endrer seg gradvis, og eiendomsutviklere må ta hensyn til dette i videre utvikling av boligområder. Samtidig ser en viktigheten av å inkludere interessenter og fremtidige brukere i utviklingsprosessen for å kartlegge lokalsamfunnets behov og sikre gode bomiljø. Boformen Coliving baserer seg på at beboerne har mindre personlig areal og lever i forholdsvis kompakte leiligheter, mens de har tilgang på en større andel fellesareal. Dette kan bidra til at beboerne har mulighet til å benytte en rekke fasiliteter de ikke hadde hatt tilgang til i en tradisjonell boform. Videre drar beboerne nytte av økonomisk deling og sosiale fellesskap, mens arealutnyttelsen bidrar til miljømessige gevinster for lokalsamfunnet. Dersom eiendomsutvikler tar hensyn til elementene i Coliving, kan utvikling av boformen føre til et bærekraftig skifte i boligutviklingen i Norge.

Sustainable development should contribute to meeting the needs of today, without compromising the ability of future generations to meet their needs. The construction and real estate industries influence large sections of society. This in turn influences how future generations will be able to live. The sectors will be crucial in achieving the UN´s sustainability goals. The purpose of this master thesis is to contribute to spreading new knowledge surrounding the development of Coliving, as well as to establish how this housing model could contribute to sustainable real estate development.

The issue this thesis attempts to tackle is: “How can Coliving as a housing model promote sustainable real estate development?” This will be addressed through three research questions: 1) What variations are found within the concept of Coliving? 2) What experiences do real estate developers have with the housing model? 3) What experiences do residents have with the concept?

The thesis methodology consists of a literary study, which is prepared to establish previous research surrounding the topic. The findings are obtained through the study of six different cases. A variety of qualitative data has been collected through informal meetings, in-depth interviews, observations, and residential inspections. Quantitative data has also been collected through surveys with the residents at two of the project cases.

The results from the various cases dictate that, on an executive level, both real estate developers and residents appear to be satisfied with the housing model. The concept can differ by size, design, and residential organization. The findings dictate that the housing model attracts both young and old residents, but rarely adults with children in the household. The prices of the projects vary. Young residents seem to be attracted to the rental projects, whereas older residents often invest in projects that fall within the more expensive category on the sales market. The findings reveal that the architecture and design could facilitate socializing and that the common areas could contribute to a greater extent of natural meeting places. Several of the residents have experienced a stronger relationship with their neighbors, which could contribute to developing a better quality of life. Furthermore, the findings reveal that the housing model must be organized in terms of composition and number of residents in the project. It appears that larger projects require greater organization, preferably through a property manager or a service host.

The master thesis concludes that real estate developers have great social responsibility regarding the promotion of sustainable development through their work. The way we wish to live our lives changes gradually. Real estate developers need to take this into account when developing new housing areas. We need to be aware of each project's interest and future users in the process of establishing a community's needs, while at the same time ensuring good living conditions. Coliving is based on a model where the personal area is limited through compact living, combined with a larger amount of shared space. This may give the residents a greater opportunity to exploit a variety of facilities that they would not be able to facilitate in a traditional housing unit. The residents can benefit from economic sharing and social fellowships, while the area usage contributes ecological value to the local community. If the real estate developers take the elements of Coliving into account, an extension of this housing model could lead to a sustainable turn for Norwegian housing development.