Manipulating Multi-Regional Input-Output Tables to Evaluate India's COP26 Pledges
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3093307Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
India har verdens tredje største drivhusgassutslipp. Grunnet deres enorme populasjon og stor forventet økonomisk vekst vil landet ha en unik påvirkning på fremtidige globale utslipp. Under de forente nasjoners klimatoppmøte i 2021 la Indias statsminister frem fem løfter angående Indias klimaambisjoner. Målet med denne masteroppgaven er å evaluere tre av løftene som er lovet å bli innfridd i løpet av 2030. Dette blir gjort ved at manipulerte EXIOBASE Multi-Regional Input-Output tabeller blir kombinert med diverse elektrisitetssektor- og karboneffektiviserings-scenarioer. Grunnet en fornybar elektrisitetsproduksjons-andel som blir ansett som sannsynlig å være mellom 30% og 40%, er løfte 2 (50% av elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder) ansett som meget usannsynlig å bli innfridd. Løfte 1 (500 GW ikke-fossil elektrisitetskapasitet) er ansett som mulig å innfri. Dersom alle andre sektorer utvikler seg i henhold til deres historiske trender, er løfte 1 estimert til å bidra mot å oppnå en nedgang i utslippsmultiplikator (karbonintensiteten til en økonomi) på omtrent 40% sammenlignet med 2005-nivå. Utslippsbesparelsene fra karboneffektiviseringstiltak er derimot ansett som sannsynlig å være store nok til at løfte 4 (45% nedgang i utslippsmultiplikator sammenlignet med 2005-nivå) blir innfridd. Analysen understreker at betydelig økte investeringer i sol- og vind-kraft vil være avgjørende for oppnåelsen av alle de tre løftene. For å ytterligere redusere utslippsmultiplikatoren bør de indiske myndighetene fokusere på å bremse veksten i den nasjonale etterspørselen av fossilt brensel, øke investeringene i service-sektorer, minske overføring- og distribusjons-tap, renovere kullkraftsektoren og videreutvikle Perform, Achieve, Trade-ordningen. India is the third largest emitter of greenhouse gases globally. Due to the enormous population and expected huge economic growth, the country has a unique position in influencing future global emissions. During the 2021 United Nations Climate Change Conference, the Indian prime minister presented five pledges concerning India’s commitment to climate ambition. The aim of this thesis is to evaluate three of the objectives pledged to be fulfilled by 2030. This is done through manipulated EXIOBASE Multi-Regional Input-Output tables being combined with various power sector and carbon efficiency scenarios. Due to the renewable electricity generation share being deemed likely to be in the range of 30% to 40%, pledge 2 (50% of electricity requirements from renewable sources) is considered highly unlikely to be fulfilled. Pledge 1 (500 GW of non-fossil fuel electricity capacity) is deemed possible to fulfill. Assuming that all other sectors develop according to their historical trends, the fulfillment of pledge 1 is estimated to contribute towards reaching an emission multiplier (i.e., the carbon intensity of an economy’s output) decrease of approximately 40% compared to 2005 levels. However, emission savings from carbon efficiency measures are likely to be substantial enough for pledge 4 (45% decrease in emission multiplier compared to 2005 levels) to be fulfilled. The analysis emphasizes significantly increased investments in solar and wind power as key in fulfilling all three pledges. In order to further decrease the emission multiplier, the Indian government should also focus on decelerating the growth in domestic demand of fossil fuels, increasing investments in service sectors, reducing transmission and distribution losses, renovating the coal-fired power sector, and further develop the Perform, Achieve, Trade scheme.