| dc.description.abstract | Denne oppgaven søker å belyse spørsmålet: Hvilke tekniske og institusjonelle betingelser ligger til grunn for innføring av digitale industrielle plattformer? Bakgrunnen for forskningsspørsmålet er at digitale plattformer i forbrukermarkeder er et veletablert forskningsfelt. Med utgangspunkt i digitale plattformer som mekanisme for å koble enkeltforbrukere med leverandører av produkter eller tjenester, framhever plattformforskningen nettverkseffekter som den sentrale dynamikken for plattformisering; det vil si etablering og framvekst av digitale plattformer.
Men det vi vet mindre om, er hva som driver etablering og framvekst av digitale plattformer i industrielle sammenhenger, det vi omtaler som digitale industrielle plattformer. Selv om digitale industrielle plattformer har vært løftet fram som katalysatorer for teknologisk og økonomisk vekst, indikerer nyere forskning at nettverkseffekter ikke er like tydelige drivere for etablering og framvekst av digitale industrielle plattformer. Med dette som bakteppe, ønsker vi derfor å utforske tekniske og institusjonelle betingelser for industriell plattformisering som et mulig supplement til nettverkseffekter som forklaringsmodell.
Vi belyser forskningsspørsmålet gjennom en longitudinell casestudie av etablering og framvekst av Technical Information Exchange (TIE) i perioden 2007-2023. TIE er en digital industriell plattform som StatoilHydro (nå Equinor) etablerte for å utveksle teknisk informasjon med sine underleverandører gjennom livsløpet til anleggene selskapet er operatør for. TIE er i dag brukt i utveksling av all teknisk informasjon mellom Equinor og selskapets underleverandører, og som vellykket digital industriell plattform er den velegnet for å belyse forskningsspørsmålet. Vi har undersøkt tekniske og institusjonelle betingelser bak etableringen av TIE, og hvordan de spilte inn på den videre plattformiseringsprosessen.
Gjennom oppgaven viser vi hvordan samspillet mellom politiske, markedsmessige, teknologiske og organisatoriske faktorer er med på å forme både TIE som digital industriell plattform, og strategiene StatoilHydro benyttet for å etablere TIE som plattform. Vi viser hvordan selskapet som plattformeier benytter seg av de samme styringsmekanismene som vi kjenner fra forskning på forbrukerplattformer. De benytter også like plattformiseringsstrategier som vi kjenner fra forbrukerplattform-litteraturen.
Forskjellen er allikevel at der styringsmekanismer og plattformiseringsstrategier for forbrukerplattformer fokuserer på å utløse og utnytte nettverkseffekter, spiller dette mindre betydning for etableringen av TIE. Gjennom vår analyse av tekniske og institusjonelle forhold over tid, viser vi hvordan fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassaktivitet var en utløsende faktor internt i selskapet for plattformiseringsprosessen. Videre viser vi hvordan kombinasjonen av StatoilHydros dominerende markedsmakt og framveksten av et nytt markedssegment (modifikasjonsprosjekter) for en betydelig svekket nasjonal utbyggingsbransje som sentral drivkraft for etableringen av TIE som plattform.
Resultatene viser betydningen av en sterk nøkkelbedrift med stor markedsmakt kombinert med en teknologisk moden bransje med stor omstillingsevne som den drivende dynamikken ved etablering og framvekst av digitale plattformer i industrielle settinger . | |
| dc.description.abstract | This thesis aims to answer on the question: What are the technical and institutional conditions underlying the introduction of digital industrial platforms? The background for the research question is that digital platforms in consumer markets are a well-established field of research. Based on digital platforms as a mechanism for connecting individual consumers with suppliers of products or services, platform research highlights network effects as the central dynamics for platformisation, in other words, the establishment and emergence of digital platforms.
However, what we know less about is what drives the establishment and emergence of digital platforms in industrial contexts, which we refer to as digital industrial platforms. Although digital industrial platforms have been highlighted as catalysts for technological and economic growth, recent research indicates that network effects are not as clear drivers for the establishment and emergence of digital industrial platforms. With this in mind, we therefore aim to explore the technical and institutional conditions for industrial platformisation as a possible supplement to network effects as an explanatory model.
We illuminate the research question through a longitudinal case study of the establishment and emergence of Technical Information Exchange (TIE) from 2007 to 2023. TIE is a digital industrial platform established by StatoilHydro (now Equinor) to exchange technical information with its subcontractors throughout the lifecycle of the company's operated facilities. Today, TIE is used for the exchange of all technical information between Equinor and its subcontractors, and as a successful digital industrial platform, it is well-suited to illuminate the research question. We have examined the technical and institutional conditions behind the establishment of TIE and how they influenced the subsequent platformisation process.
Throughout the paper, we demonstrate how the interaction between political, market, technological, and organizational factors shapes both TIE as a digital industrial platform and the strategies used by StatoilHydro to establish TIE as a platform. We show how the company, as the platform owner, employs the same governance mechanisms known from research on consumer platforms. They also use similar platformisation strategies as those found in consumer platform literature.
However, the difference lies in the fact that while governance mechanisms and platformisation strategies for consumer platforms focus on triggering and leveraging network effects, this plays a lesser role in the establishment of TIE. Through our analysis of technical and institutional factors over time, we demonstrate how the merger between Statoil and Norsk Hydro's oil and gas activities was an internal triggering factor for the platformisation process. Furthermore, we show how the combination of StatoilHydro's dominant market power and the emergence of a new market segment (modification projects) as a significant blow to the weakened national construction industry served as a central driving force for the establishment of TIE as a platform.
The results demonstrate the importance of a strong key company with significant market power combined with a technologically mature industry with high adaptability as the driving dynamics in the establishment and emergence of digital platforms in industrial | |
