Model validation with measurements and effect of damage on strain signals
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3093185Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Denne masteroppgåve ser på moglegheita for å detektere indre usynlege skaderpå Herøysund bru ved hjelp av tolking av tøyingsmålingar. Masteroppgåvagrunnar i eit forskingsprosjekt mellom NTNU, SINTEF Narvik, Norges arktiskeuniversitet(UiT), Statens vegvesen og Nordland fylkeskommune som handlar omog tidlegare kunne oppdage skader i betongbruer slik at vedlikehaldstiltak kanverte gjort i staden for å bygge nytt, men og å forhindre plutselege brukollapsar.Herøysund bru er ei etteroppspent, spennarmet betongbru plassert i Nordlandfylke[3]. Brua er frå 1966 og knyt saman Sør-Herøy og Nord-Herøy. Brua bestårav ei bruplate med to underliggande bjelkar, har ei samla lengde på 154,4mmed eit hovudspenn på 60m. Den er prosjektert etter lastforskrifter 2/1958 [3 ]og blei teikna og dimensjonert av Ingeniør Per Gulbrandsen A/S. I 2019 bleidet oppdaga store korrosjonsskadar på brua og brua blei derfor forsterka medkarbonband, i tillegg vart det montert 9 sensorar på brua. 6 måler tøying, 2måler riss vidde og den siste sensoren måle temperatur. Målingsinstrumentablei montert av HBM Norge AS og måler til ei kvar tid med en frekvens på20Hz.
Brua er 3D-modellert i det endelege elementprogrammet Diana FEA. Dette bleigjort ved å digitalisere dei handskrivne datane/teikningane frå byggetida og vedbruk av kodespråket Python samt Diana FEA sitt eige kodespråk vidareprosesserttil ein 3D modell. Modellen inneheld alle dei viktigaste konstruksjonsdelanebortsett frå normal armeringa. Modellen blei så validert opp mot ein test somvart gjort av HBM der dei køyrte over med lastebil og tilhengar på omtrentleg50 ton. Denne testen ga ei nedbøyninga på 33mm i eine bjelken og 31mm i denandre. Maks tøyningforandring i dei ulike sensorane varierte frå 332-575 μm/m.3D modellen av Herøysund bru utsett for tilsvarande last gav ei nedbøyning på33.78mm og tøyningsverdiar på rundt 150 μm/m noko som kan reknast for åvere gode resultat ettersom målt tøyningsverdi har mange usikkerheits faktorarog nedbøyninga er veldig nærme.
For å finne effekten på tøyingssignalet for ulike skader på spenn armeringa er detgjort to analyser, ein med kun eigenlast og ein med ei mobil last. I begge tilfelle ertøyningssignala vurdert ut ifrå fleire ulike «skader» på armeringa. For eksempelfjerning av en spennarmert kabel eller deler av kabelen. I tilfelle med eigenlastvar disse forandringane minimale. Største utslaget var ved fjerning av to spennarmerte kablar, dette førte til ei tøynings auke på 8% , som tilsvara ein forandringi tøyninga på ca. 27 μm/m. Til samanlikning kan temperaturforandringane ieit døgn føre til ein variasjon i tøyningsmålingane med opp til 100 μm/m. Itilfelle med den mobile lasta, var største variasjon i forhold til fullt intakt bru påomtrent 4.5% som tilsvara en endring i tøyning på ca. 15 μm/m. Ein obseravsjonsom var gjort er at dersom ein fjernar ein liten bit av spenn armeringa er det kuni hovudsak dei nærmaste sensorane som gjer utslag. Sensoren som er plassertder armeringa er fjerna vil få registrert auka tøyning, mens sensorar som erplassert nærme, men ikkje der armeringa er fjerna vil få nesten like stor reduserttøyning. Maks reduserte tøyning vart målt til -4,2% relativt til fullt intaktbru. Ved fjerning av ein heil spennkabel vil tøynings endringa bli meir lik ialle sensorane og alle sensorane vil registrere auka tøyning, men dette gjelderi hovudsak sensorane i same bjelke. Sensorane i bjelken som ikkje oppleverdefektar får svært lite tøyningsendring samanlikna med sensorane i bjelken somhar defektar. This Master’s thesis explores the feasibility of detecting internal, imperceptibledamage in the Heroysund Bridge through the interpretation of strain measure-ments. The thesis is based on a collaborative research project involving NTNU,SINTEF Narvik, UiT - The Arctic University of Norway, the Norwegian PublicRoads Administration, and Nordland Fylkeskommune. The project primarilyfocuses on the identification and evaluation of internal structural damages thataffect concrete bridges. Early identification and evaluation enable early-stagemaintenance interventions, thereby safeguarding the integrity of the bridgestructure and prolonging its overall lifespan.
The Heroysund bridge is a post-tensioned bridge [ 3] located in Nordland Fylkeskom-mune. The bridge was built in 1966, connecting South Heroy and North Heroy.The bridge consists of one bridge plate with two underlying structural beams.It has a total length of 154.4 meters with a main span of 60 meters. Thebridge was designed according to load regulations 2/1958 [3] and was drawn anddimensioned by Ingeniør Per Gulbrandsen A/S. In 2019, a substantial amountof corrosion-related damage was observed on the supporting structure of thebridge requiring reinforcement of the affected areas. Reinforcements were appliedutilizing carbon bands [ 3 ]. Further, to safeguard against any continuing decay,in a total of nine sensors were positioned on the bridge structure. Six sensors tomeasure strain, two sensors to measure the width of two bridge crack openings,and the last sensor measuring the bridge material’s thermal state. The six sensorsmeasuring strain were located on the main span, three sensors for every beam.The sensors were installed and monitored by HBM Norway AS and discretemeasurements were made with a time frequency of 20 Hz.
In this thesis, the Heroysund bridge is represented in 3D by using a finite elementprogram called Diana FEA. In addition, a dedicated script in Python is developedto process the digitized handwritten data and structural drawings made duringthe bridge engineering phase. Using Diana FEA’s own programming language, a3D model is developed. The 3D model includes the structural parts of the bridge,excluding the normal reinforcement. The model is further validated against aparticular test carried out by HBM. The test entails subjecting the bridge to thetraversal of a 50-ton truck. The test resulted in a deflection of 33mm and 31mmfor the two underlying beams. The maximum strain values in the measuringsensors varied from 332 to 575 μm/m. The 3D model of the Heroysund bridge,subjected to a similar load, resulted in a deflection of 33.78mm and strain valuesof around 150 μm/m. The values are evaluated as good results considering themany uncertainties when measuring strain.
To determine the effect on the strain signal for various damages to the post-tensioned reinforcement, two analyses were performed, one with only the weightof the bridge, known as self-weight and one with a mobile load. In both cases,the strain signals were assessed based on several different "damages" to thereinforcement. For example, removing a post-tensioned cable or parts of thecable. In the case of the self-weight, these changes were minimal. The greatestdeviation was when removing two prestressed cables, leading to a strain increaseof 8%, which corresponds to a strain change of about 27 μm/m. In comparison,temperature changes in a day can lead to a change in strain measurements ofup to 100 μm/m [ 3]. From the case with the mobile load, the greatest variationcompared to a fully intact bridge was approximately 4.5%, corresponding toa change in strain of about 15 μm/m. An interesting observation, however,is how different strain values behave with various defects. If a small piece ofthe post-tensioned reinforcement is removed, it is primarily the closest sensorsthat reacts. The sensors placed in the same area as where the reinforcement isremoved will register increased strain, while sensors placed close but not in thesame area can get almost the same value but as reduced strain. The maximumreduced strain was given as -4.16%. When removing an entire post-tensionedcable, the change in strain becomes more similar in all sensors, and all sensorswill register an increase in strain, but this mainly applies to the sensors in thesame beam. Sensors in the beam that do not experience defects have a verysmall strain change compared to the sensors in the beam with defects.